Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

3
*
Mens jeg var hos E.A.Smith hadde jeg tatt et kurs i tysk og engelsk stenografi, og det fikk jeg
nå bruk for. Jeg fikk et vikariat på 5 måneder i Grafisk Kompani, som hadde mange av sine
forretningsforbindelser i Tyskland. Min nærmeste overordnede var den tekniske sjefen. Han
dikterte fort og flytende både på norsk og tysk, og det var mange ganger vanskelig å følge
med. Men han var hyggelig og hjelpsom om jeg sto fast i noe. Etter hvert som jeg kom inn i
terminologien gikk det bedre, og det var ikke så ofte jeg måtte be om hjelp.
Jeg fikk også brev som jeg selv kunne besvare, og jeg syntes arbeidet var morsomt og
utfordrende. Men 5 måneder gikk fort, og snart kom han jeg vikarierte for tilbake. Han ble for
øvrig senere sjef for firmaet, og jeg hadde kontakt med ham 20 år senere, da jeg skulle kjøpe
trykkerimaskiner for Norges Brannkasse. Jeg fikk en meget god attest og gratiale på en
ekstra månedslønn fordi jeg var tolk for en tysk ingeniør som skulle lede monteringen av en
stor trykkpresse i Sarpsborg. Teknisk sjef som skulle følge ham var blitt syk, og jeg ble da
spurt om jeg kunne tenke meg å forlenge mitt engasjement med noen dager for å bli med
ingeniøren og snakke norsk for ham. Tyskeren var hyggelig kar i 50-årsalderen, grei å ha med
å gjøre. Da han hørte at jeg skulle slutte i Grafisk Kompani, inviterte han meg hjem til
Bautzen, naboby til Dresden. Han trodde nok han kunne skaffe meg noe å gjøre i Dresden-
Leipziger Schnellpressenfabrik. Et par uker senere reiste jeg til Bautzen, hvor jeg ble godt
mottatt. Men dessverre kunne jeg ikke lenger komme inn i fabrikken. Det var kommet nye
forordninger. Det vrimlet av militære. Produksjonen skulle legges om til noe annet enn
grafiske maskiner. Det var som en iskald gufs av ting som senere skulle skje. Etter en uke var
jeg tilbake i Oslo.
*
Jeg fikk snart en ny jobb i et spedisjonsfirma. Men det var ikke som Grafisk Kompani. Gamle
Einar Sundby var en grinebiter som terroriserte hele firmaet, inklusive sin egen sønn som var
juniorsjef. Kristelig var han også. Jeg begynte å skrive nye søknader alt etter et par dager.
*
Jeg tilbragte mye tid på Universitetet, hvor jeg traff gamle skolekameraer. Spiste ofte middag
i Aulakjelleren - 80 øre for lapskaus eller ertesuppe, 1 kr. for kjøttkaker med kålstuing. Jeg
hadde stadig jus-studiet i bakhodet, og meldte meg på til forberedende prøve i juni. Jeg tok
også et kurs i debattstenografi på Stortinget. Besto eksamen, men jeg fikk ikke ansettelse som
stortingsstenograf. I vårt daværende mannssamfunn skulle stenografer helst være av
hunkjønn. Jeg hadde meldt meg inn i et idrettslag og trente på Bislet eller Jordal 2-3 ganger i
uka. I helgene gikk jeg på ski så lenge det var snø igjen. Jeg var ofte hos Astri og Øyvind, der
var jeg alltid velkommen, og jeg koste meg med småjentene. Jeg var også sammen med
Bergljot inniblant. Hun var ferdig på Telegrafskolen, og var nå ansatt i Televerket
*
Så var det plutselig bare en uke igjen til jeg skulle opp til forberedende prøve, og jeg hadde
ikke fått lest noe mer enn litt av pensum i psykologi. Filosofiens historie var et gedigent verk
på 5-600 sider som jeg ikke hadde sjanse til å komme gjennom. Jeg fikk gjøre et utvalg - ta
sjansen på noen få filosofer og lese disse skikkelig. Fikk jeg da noe annet, var det bare å gå
hjem. Etter å ha strøket det som hadde vært gitt til prøven de siste 4-5 årene, valgte jeg å
lese om engelske erfaringsfilosofer, og slengte på tre - fire tyskere. Det var jo ergerlig å ikke
gå opp når jeg først hadde meldt meg på og betalt gebyret. Men gamle Einar ville ikke engang
gi meg fri på eksamensdagen, han var ikke interessert i noen av disse ugudelige prøvene. Da
sa jeg opp. Han sa at jeg hadde en måneds oppsigelse, men da jeg spurte ham hvor i bibelen
det sto skrevet, ga han opp.