Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

Recommendations

Info

63 - Det husker jeg ikke men De finner det på arket for Kristin, det er barn nummer fire. Han fomlet litt mens han lette etter Kristin. - Hvit angorajakke kr. 15.- er det den? - Det er nok det. - Men du store allverden, det er jo ikke engang for garnet! - Jo, det er for garnet. - Men skal ikke kona Deres ha noe for arbeidet da? Denne kunne jeg ha solgt for 150.- - Denne jakken har min kone strikket av angoragarn og kjærlighet. Kjærligheten tar hun ikke betalt for. Han så bestyrtet ut. - Har du gjort slik hele veien? Han hadde plutselig begynt å bruke du-formen. Ikke noe dårlig tegn. - Å, nei da, denne her - jeg tok en av Sissels kjoler som tilfeldigvis lå der - har jeg betalt 70 kroner for, men jeg har ført opp 50. Den er litt slitt, og den mangler en knapp. Han snudde på den. og betraktet den med et kritisk blikk, og han fant den på listen. - Den er da ikke mye slitt. Den kunne du godt ha tatt full pris for. Det er jo nyverdien vi skal erstatte, og du må nok betale mer hvis du skal kjøpe en ny. Knappen syr nok din kone i med silketråd og kjærlighet. Han rettet beløpet, først til 70 kroner, siden til 100, og føyde også til et 0 på angorajakken. Han tok for seg de plaggene som lå der, fant dem på listen, plusset på noe her og der, fant enda en strikkekjole hvor jeg bare hadde tatt betalt for garnet. - Er denne også strikket av kjærlighet? - Den er nok det. Han ristet på hodet. Så helt oppgitt ut. Noe slikt hadde han visst aldri opplevd. Han var slått ut allerede etter den første angorajakken. - Jeg må hilse på din kone før vi drar. Han vendte seg mot den andre skjønnsmannen. - Skal vi gå gjennom hele denne lista punkt for punkt blir vi ikke ferdig idag. Men har vi ikke sett nok til å gjøre oss opp en mening? Den andre skjønnsmannen som ikke hadde sagt stort erklærte seg enig. Skjønnet var over, unnagjort på halvannen time. - Da skriver jeg på skjønnsdokumentet. Vi har gått gjennom skadeoppgaven sammenholdt med skadede ting, og funnet at det er satt alt for lave priser på skadet barnetøy. Skrivebordet på gutteværelset har en førverdi på minst kr. 1000.-, Gjenverdi 0. Samlet skadebeløp settes til kr. 15.000.- OSLO, 17. April 1953 Albert Pelly Alf Fjeldstad Altung tok det sporty. Han var oppriktig glad på mine vegne. Albert Pelly var ikke den som ga bort noe en ikke hadde rettmessig krav på, så sjekken på 15.000 kr. som han overrakte meg kunne jeg nok heve med god samvittighet. Brannkassen og skadelidte skulle egentlig betale hver sin skjønnsmann, men siden skjønnet gikk så totalt i min favør, hadde han bestemt at Brannkassen også skulle betale min andel.Det var vel ment som en oppreisning for grunnløs mistanke.
64 * Vi var flyttet inn i den nye kontorbygningen. Jeg hadde fått et flott hjørnekontor med forværelse i 2. etasje. med utsikt mot slottsparken, Det var mange som gjerne ville sitte på forværelset mitt, 9 jenter hadde søkt da stillingen ble slått opp. Jeg valgte Janne Hagen som jeg kjente litt fra Løsøreavdelingen. Hun var intelligent og hadde sans for humor. Tok hverken seg selv eller andre alt for alvorlig. Selvstendig, ikke redd for å ta en avgjørelse når hun måtte. Hun kjente kontoret, og hun kjente kontorsladderen. Visste alt om alle. En informasjonskilde verd sin vekt i gull. Og det vil ikke si så lite, for vekten hennes var en av hennes ømmeste punkter, men ikke verre enn at hun kunne fleipe med det. Jeg kunne godt si Fløtt på deg, tjukka, uten at hun tok det ille opp. Hun visste forresten å svare med samme mynt. Hun kunne komme seilende inn døra, og nesten før jeg har fått åpna kjeften spør hun : Å, har Kvenild vært her? Det hadde han virkelig, men hvordan i all verden kunne hun vite det? Du behøvde ikke å si to ord før jeg kunne høre at du nettopp har snakket med en trønder. Da er du plutselig i Trondhjæm uti Sanden igjen. Vi delte kontor i mer enn 10 år, og av alle mine kolleger i Brannkassen var Janne den som sto meg nærmest. Vi var venner, og hun var en av de beste venner jeg noen gang har hatt. Jeg hadde litt dårlig samvittighet for henne da jeg skulle slutte i Brannkassen og begynne for meg selv, men det hadde jeg ikke behøvd. Hun hadde gruet seg for å fortelle meg at hun ville søke jobben som leder av sentralbordet, hun hadde to barn, og ville gjerne ha deltidsjobb. Så vi brøt opp omtrent samtidig. Dessverre døde Janne alt for tidlig. Hun var ikke fylt 50, da hun på hjemveien fikk et illebefinnende. Hun fikk stoppet bilen og tilkalt en ambulanse, men livet sto ikke til å redde. Det gjorde vondt. * IBM i Stockholm hadde fått inn en datamaskin, og skulle avholde programmeringskurs for interesserte firmaer. Kontordirektøren ville vi skulle ligge i forkant av den utviklingen som vi visste ville komme, og han meldte meg på kurset for at jeg skulle vurdere om det var noe vi kunne nyttiggjøre oss. Kurset varte i 4 uker, men det var dessverre ikke så mye å hente. Maskinen hadde en enorm regnekapasitet, kunne beregne avstanden til månen og til Jupiter på brøkdeler av et sekund, men det var egentlig ikke det vi hadde bruk for. Vi hadde en halv million fullverdiforsikringer som skulle regnes om hver hvert år når det var prisstigning, og det var det jo, men det hjalp oss lite at maskinen kunne regne, når den ikke kunne skrive. Den kunne tilkoples en IBM hullkorttabulator, men det hadde vi fra før, og den egnet seg lite til å skrive poliser og premievarsler. Men kurset var interessant, det skapte vyer om fremtiden som ga oss følelse av en annen verden enn den vi levde i. Vi hadde en programmeringsoppgave. Jeg hadde en litt annen løsning enn kurslederen, og spurte ham om min løsning var feilaktig. Han studerte den et øyeblikk, så sa han den ga nok riktig resultat, men i praksis kunne den neppe brukes fordi den brukte nesten to tusendels sekunder mer enn hans. Jeg forfulgte spørsmålet med å spørre om vi ikke hadde tid til å vente i to tusendels sekunder, jeg ventet ofte mye lenger på bussen. Men oppgaven var bare en delfunksjon som kanskje skulle gjentas hundre millioner ganger, og da ville det fort bli sekunder, minutter og timer av tusendelene. * Når jeg var på reisefot måtte Janne forsvare festningen. Jeg kjente godt til kontoret i Trondheim, jeg hadde vært i Bergen og Stavanger, i Moss og Tønsberg og andre store distrikter sørpå. Men jeg ville også se noen av smådistriktene, og jeg ville se dem med egne øyne, ikke med andres. Nordpå var Brannkassen nærmest enerådende. Vi hadde mange store distrikter der, og mange små. Jeg ville ha med meg noen av hvert slag. Jeg la opp turen som
Page 2 and 3:
Erindringer av Anton Lie Wik
Page 4 and 5:
3 * Mens jeg var hos E.A.Smith hadd
Page 6 and 7:
5 Sjefen skvatt opp og spurte hva d
Page 8 and 9:
7 fristende, men detgikk da ikke an
Page 10 and 11:
9 venter dere til middag idag, I mo
Page 12 and 13:
11 3 Første hverdag 1939 var jeg t
Page 14 and 15: 13 knyttes til noen bestemt person.
Page 16 and 17: 15 nå til å skulke unna det dagli
Page 18 and 19: 17 panikkdagen. De fleste var på j
Page 20 and 21: 19 ikke skulle komme over, så de m
Page 22 and 23: 21 av Anne Fremstad. Og Anne Fremst
Page 24 and 25: 23 5 Hybelen min på Bestum ble for
Page 26 and 27: 25 under visitten den kvelden. Det
Page 28 and 29: 27 6 Brannkassen hadde bygget en fl
Page 30 and 31: 29 Det var unntakelsestilstand. Han
Page 32 and 33: 31 bryllupsdag. Den var nok blitt f
Page 34 and 35: 33 Jeg fikk et glimt av Sørensen d
Page 36 and 37: 35 * Harald Persson var født på E
Page 38 and 39: 37 tilhengeren, og dratt trekket ov
Page 40 and 41: 39 julebaksten. Knut Haugrønning h
Page 42 and 43: 41 8 1944. Jeg var i ferd med å gi
Page 44 and 45: 43 En dag jeg skulle spille sjakk,
Page 46 and 47: 45 * Jeg fikk besøke far på Volla
Page 48 and 49: 47 * Tomt på Røa 1946. Det hadde
Page 50 and 51: 49 stort, men nå kom det stille :
Page 52 and 53: 51 Den nye brevstandarden fikk en b
Page 54 and 55: 53 var ihvertfall avverget, kanskje
Page 56 and 57: 55 Men etterpå begynte hun å grå
Page 58 and 59: 57 oversikt over hvilke trykksaker
Page 60 and 61: 59 til for å plage dem. Sett Dem n
Page 62 and 63: 61 Brannetterforskeren kom neste mo
Page 66 and 67: 65 en reise til knutepunkter, 3-4 d
Page 68 and 69: 67 . Nå får du gå, Reinert, elle
Page 70 and 71: 69 Etter noen timer står nye maski
Page 72 and 73: 71 11 Det ble nedsatt en EDB-komite
Page 74 and 75: 73 Systemarbeidet gikk nå for full
Page 76 and 77: 75 og så helt oppgitt ut. Jeg ble
Page 78: 77 tiden da jeg i trass søkte en s
show all

Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?