Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

Recommendations

Info

75 og så helt oppgitt ut. Jeg ble litt nysgjerrig. Ikke at det raker meg, men hva er dette? Det er nye poliser. Du store min, det må da være minst tre års forbruk - har du bestilt alt dette? Nei, det var Amundsen sjøl. Vil du åpne en pakke for meg, jeg får vel lov til å se på dem? Han åpnet pakken, og jeg stirret, stirret så øyet ble stort og vått. Jeg måtte se en gang til. Høyre og venstre side passet ikke sammen, ikke på noe vis. 300.000 poliser rett i dass. Jeg måtte ta en iltelefon til Holbæk. Krogshus? Hvem har undertegnet trykkeribestillingen? Ingen underskrift, men en signatur: JWA. Er det noe galt? Ikke noe som dere har gjort. Send meg trykkeribestilling og manus som ilpost så jeg har det imorgen tidlig, du skal få høre fra meg siden. Jeg ba Andersen vente til neste morgen med å sende poliser opp til Data. Og da gir du dem til Myrvoll, og ber ham sjekke at de er OK. Jeg huket Andersen da han kom tilbake. - Traff du Myrvoll?- Jada. - Sa han noe? - Han så på polisen. Så sa han Jøss, og så føyk han inn til Amundsen. - Da er det vel ikke lenge før jeg har ham her. Jeg hadde ikke før sagt det da han ringte. Myrvoll sto ved siden av skrivebordet hans, Amundsen skjøv polisen over mot meg. - Her har det visst skjedd noe galt. - Det ser slik ut, ja. - Er dette noe som trykkeriet kan være ansvarlig for? - Ikke hvis trykksaken stemmer med manus. - Gjør den det? Jeg tok trykkerimanuset ut av konvoutten og la den ved siden av polisen. Det var lett å se at de stemte overens. Han pekte på manuset. - Hvor har du fått dette fra? - Det fikk jeg sendt fra Trondheim idag. - Så du har altså visst om dette før, du da?- Siden igår etter- middag. -Hvem er det som har bestilt dette? Jeg tok frem trykkeribestillingen. JWA med store bokstaver. - Kan vi bruke papiret til noe? Han så skiftevis på Myrvoll og på meg. Jeg lot som jeg tenkte meg om. - Ikke til poliser ihvertfall, men - -. - Men? nei, jeg er redd det blir for stivt. - For stivt til hva? - Papiret, jeg tenkte på om vi kunne skjære det opp i ruller til dopapir, men det går ikke. 90 grams bank, Alvøenkvalitet. Galtungslekten i fortid og nutid. Det var en oppgave som skaffet meg mere glede enn gull, men gleden er vel heller ikke å forakte. Direktør Galtung i Brannkassen kom innom meg en dag. Han hadde med seg en svær håndskrevet bok Den inneholdt en slektshistorie fra 1160 og frem til idag - Galtungslektens historie. Hans far hadde brukt 50 år av sitt liv til å samle stoffet og redigere det, men etter hans hans død hadde det ligget nedstøvet. Nå var hans bror blitt pensjonist og enkemann, og trengte noe å holde på med. Jeg hadde jo litt greie på trykksaker, og nå lurte han på hva det kunne koste å trykke noe slikt som dette. Jeg fikk ta det med hjem for å vurdere satsmengden. Jeg begynte å lese litt på det, og jeg ble fascinert. Dette måtte jo trykkes. En slik skatt fortjente en bedre skjebne enn å begraves i støv. Jeg beregnet satsen til ca.150 trykksider. Prisen ville selvfølgelig avhenge av utstyr, billedstoff, innbnding etc. Jeg valgte å kalkulere en helt naken bok uten billedstoff og billigst mulig innbinding, og kom til at den kunne produseres for ca. 15.000 kr. skrevet på composer og trykket i offset etter fotografiske plater. Galtung kom tilbake et par dager senere. Han var fornøyd med min kalkyle, og det ville nok bli både billedstoff og skikkelig innbinding. Det viste seg å være pengesterke folk i Galtungfamilien som var villige til å garantere for utgivelsen. Og det skulle ikke spares på noe. Nå ville han vite om jeg kunne påta meg å lede arbeidet med trykkingen. Forleggervirksomhet var ikke egentlig mitt bord, men jeg hadde svært god lyst. Men jeg måtte først undersøke om jeg kunne få noen til å utføre arbeidet. Skrivingen var det mest arbeidsskre- vende. Composeren i hustrykkeriet kunne jeg nok disponere utenom dagtid, men kunne jeg disponere Rønnaug? Joda, hun ville gjerne tjene litt ekstra, kunne gjerne skrive 3- 4 timer hver lørdag. Og hun tilføyde at Knut, mannen hennes var bokbinder, han ville sikkert ta innbindingen når vi kom så langt. Kåre Hjalmarsen skulle lage trykkplatene, og Per Andersen påtok seg trykkingen. Fotograf hadde jeg i familien, om det trengtes. Jeg kunne
76 meddele Galtung at saken var i havn. Men baksmellen kom før vi fikk begynt. Rønnaug trakk seg. Hun var blitt gravid. Hun kunne vel for pokker ha brukt P-piller som. andre folk.Nå var gode råd dyre. Jeg sa jeg kjente mange som skrev på maskin selv om de var gravide. Så få en av dem til å skrive, da. Hun var ubøyelig. Hun hadde vært gift i 4 år uten å bli gravid, og nå skulle Barnet prioriteres. Så kom hun med en pekefinger: Du! Du som skryter av at du ikke bruker korrekturlakk fordi du skriver riktig med en gang, Du som lurer deg ned her om kvelden og sniklåner Composeren min og tror jeg ikke merker det, Du kan skrive Galtungboka. Så blev det. Galtung ville ha rett høyremarg, og da måtte alt skrives to ganger. Jeg kunne ikke skrive for fort - korrekturrettelser var mer komplisert enn ved dagens tekstbehandling, og måtte foretas på et lysbord ved å skjære inn den korrigerte teksten, og tape den på baksiden. Ved å skrive med moderat hastighet kom jeg ned i 5-6 rettelser på 40 sider, og jeg brukte vel da en halvtime på hver side. Alt i alt må jeg ha brukt mer enn 1000 timer på boken - slektstavlene var et mareritt, men resultatet var bra, og alle var fornøyd. Det ble en vakker bok på 400 sider - adskillig mer enn det jeg først fikk utlevert,.innbundet i skinn, med fotografier, fargebilleder og slektstavler. Fortjenesten ble heller ikke så verst. Skattefritt. * Amundsen kom ned på kontoret mitt en dag. Det var litt uvant, han pleide alltid å be meg om å komme opp. Han startet med å si at Brannkassen nå kom til å trenge meg på full tid i to år, og at jeg måtte innstille meg på å avvikle mine øvrige oppdrag. Jeg sa straks at det ikke kunne komme på tale, jeg skulle også leve etter disse to årene. Jeg hadde en kontrakt med Brannkassen om å ta meg av Brannkassens blanketter på ca.1/3 av normal arbeidstid. Jeg kunne tøye meg til halv tid, men ikke mer. I så fall vi være nødt til å ansette en annen. Din kontrakt med Norges Brannkasse vil da henge i en tynn tråd. Du er vel klar over at en kontrakt kan sies opp. Du har tre måneder, er det ikke så? Jeg har vel det. Min kontrakt er undertegnet av direktør Maroni. Jeg vil i tilfelle også kreve en oppsigelse undertegnet av Maroni. Vi behøver vel ikke gå til så drastiske skritt. Jeg kan ha forståelse for ditt ønske om en varig kontrakt, du skal jo som du sier også leve etter de to årene. Hva om jeg kan tilby deg en kontrakt frem til pensjonsalder? Da kan vi kanskje diskutere det, men jeg vil presisere at jeg ikke har bedt om noen ny kontrakt, den er påtvunget. En halv time senere kom han med et kontraktutkast. Det måtte vært skrevet på forhånd. Jeg skumleste det og leverte det tilbake. Ta det med deg og kom med oppsigelsen. Dette er ikke engang noe å diskutere. Kan du ikke i det minste skrive et notat om hva du forventer deg av en eventuell kontrakt med Brannkassen. Du må da vel være interessert i å fortsette her hvis vi kan finne et grunnlag for fortsatt samarbeid. Så kom med den da. Jeg skal skrive. Antakelig det siste jeg gjør her i Brannkassen. En litt bitter sorti etter nesten 40 års tjeneste. Og jeg skrev. Jeg kunne ikke unngå å komme inn på årsaken til at jeg hadde gått over til deltidsarbeid, min innsats som system- sjef i en uhyre vanskelig tid, og min umulige situasjon da jeg satt ribbet tilbake. Mitt abso- lutte minimumskrav til en ny kontrakt måtte være at jeg ikke skulle være dårligere stillet enn om jeg hadde fortsatt her i 1968. Jeg gikk også tilbake i
Page 2 and 3:
Erindringer av Anton Lie Wik
Page 4 and 5:
3 * Mens jeg var hos E.A.Smith hadd
Page 6 and 7:
5 Sjefen skvatt opp og spurte hva d
Page 8 and 9:
7 fristende, men detgikk da ikke an
Page 10 and 11:
9 venter dere til middag idag, I mo
Page 12 and 13:
11 3 Første hverdag 1939 var jeg t
Page 14 and 15:
13 knyttes til noen bestemt person.
Page 16 and 17:
15 nå til å skulke unna det dagli
Page 18 and 19:
17 panikkdagen. De fleste var på j
Page 20 and 21:
19 ikke skulle komme over, så de m
Page 22 and 23:
21 av Anne Fremstad. Og Anne Fremst
Page 24 and 25:
23 5 Hybelen min på Bestum ble for
Page 26 and 27: 25 under visitten den kvelden. Det
Page 28 and 29: 27 6 Brannkassen hadde bygget en fl
Page 30 and 31: 29 Det var unntakelsestilstand. Han
Page 32 and 33: 31 bryllupsdag. Den var nok blitt f
Page 34 and 35: 33 Jeg fikk et glimt av Sørensen d
Page 36 and 37: 35 * Harald Persson var født på E
Page 38 and 39: 37 tilhengeren, og dratt trekket ov
Page 40 and 41: 39 julebaksten. Knut Haugrønning h
Page 42 and 43: 41 8 1944. Jeg var i ferd med å gi
Page 44 and 45: 43 En dag jeg skulle spille sjakk,
Page 46 and 47: 45 * Jeg fikk besøke far på Volla
Page 48 and 49: 47 * Tomt på Røa 1946. Det hadde
Page 50 and 51: 49 stort, men nå kom det stille :
Page 52 and 53: 51 Den nye brevstandarden fikk en b
Page 54 and 55: 53 var ihvertfall avverget, kanskje
Page 56 and 57: 55 Men etterpå begynte hun å grå
Page 58 and 59: 57 oversikt over hvilke trykksaker
Page 60 and 61: 59 til for å plage dem. Sett Dem n
Page 62 and 63: 61 Brannetterforskeren kom neste mo
Page 64 and 65: 63 - Det husker jeg ikke men De fin
Page 66 and 67: 65 en reise til knutepunkter, 3-4 d
Page 68 and 69: 67 . Nå får du gå, Reinert, elle
Page 70 and 71: 69 Etter noen timer står nye maski
Page 72 and 73: 71 11 Det ble nedsatt en EDB-komite
Page 74 and 75: 73 Systemarbeidet gikk nå for full
Page 78: 77 tiden da jeg i trass søkte en s
show all

Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?