Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

68
du tenkt å få med deg til . . . var det Brumunddal? Brumunddal er . . .nei, det var visst
håpløst, jeg fikk ta dem med på en søndagstur til indre Brumunddal. Kanskje de kunne kjøpes.
Det var greit med de minste. Der skulle det greie seg med noen kaniner og kyllinger. Men de
største var nok ikke noe nøyd med det. Her måtte det nok minst en hest til. Og Lilla hadde
snudd helt om. Hun sviktet meg totalt, og nå så hun på meg som om jeg var den stygge ulven
som ville ta de søte barna ifra henne og internere dem bak piggtråd i Brumundal. Spørsmålet
ble aldri aktuelt, Langmoen hadde bestemt seg for siviløkonomen fra Hamar. Han ville gjerne
ha en hedmarking, og siviløkonomen var også 8 år yngre enn meg.
Husspørsmålet løste seg på en måte som alle ble fornøyd med. Leieboeren vår flyttet, og så
slo vi hull i veggen. Tomannsboligen var blitt enebolig med 3 stuer i første etasje, og 6
soverom og 2 bad i annen. Jeg måtte naturligvis innfri husbanklånet, men det var problem-
fritt å få det konvertert. Jeg var blitt kredittverdig. Det var ikke mer enn 10 år siden jeg lå
våken om natta og grublet på hvordan i allverden jeg skulle greie økonomien med det nye
huset. Nå kunne jeg uten problemer overta hele huset. Og vi var langt bedre stillet enn vi ville
vært om vi hadde fått bygget enebolig i 1948.
*
Nå var den var kommet. Datamaskinen vi hadde ventet på. IBM 1401.Vi hadde forberedt oss
godt gjennom flere år.Blanketter og rutiner var tilrettelagt, mye var lagt inn på hullkort slik at
overgangen ikke ble synderlig plagsom. Vi hadde mange projekter under forbere- delse,
men det var i første rekke i poliserutinen det nye maskinsystemet skulle nyttiggjøres. Vi
hadde 15-20 unge damer som satt hele dagen og skrev poliser. Det de skrev på en uke kunne
datamaskinen greie på et par timer, så vi kunne disponere disse til annet arbeid så snart
maskinen kom i drift. Det var aldri tale om oppsigelser, det var ikke Brannkassens policy, og
det var også mange avdelinger som skrek etter arbeidshjelp.
*
1960. Inn i elektronalderen.
Artikkel av AW i Brannposten desember 1960
Aldri har så mange skjønt så lite av så mye
Siden en av våre eldste forfedre fant på å bli hjulmaker, og herunder slumpet til å finne opp
hjulet, har en rekke ting vært oppfunnet, heriblant kruttet og barbermaskinen. Begge deler
uten vår medvirkning, særlig den første. Lenge trodde vi det var slutten på alle oppfinnelser
da vår kone i ung alder fant opp en omelette à la cremation, men denne antakelse har ikke vist
seg holdbar. Verden har også etter den tid gått frem i alder og visdom, og stadig fler djevelsk
utspekulerte oppfinnelser har sett dagens lys. - Tidløse satelitter kretser i evig jag rundt
jorden flere ganger i døgnet. Brølende jetmotorer skaffer beboerne på Snarøya nervøse
trekninger i ansiktet, men gjør det mulig å komme over dammen på noen ganske få timer. 50
megatonns prøveeksplosjoner får bombene over Hiroshima og Nagasaki til å virke som små,
harmløse kinaputter. Og sist, men ikke minst har vår egen reklameavdeling funnet opp et Kspill.
En dag i oktober stanser en langtransport utenfor Wergelandsveien 3 (med et lite skår i vår
nasjonale stolt- het må vi notere oss at transporten Frankfurt - Oslo går over Stockholm). Ved
kraner med stor løftekraft begynner lossingen av mystisk utseende kasser merket
VORSICHTIG på alle kanter. For riktig å understreke hvor vorsichtig de må håndteres, er
kassene også utstyrt med bilder av sprudlende champage- glass, hvilket straks skaper
villedende assosiasjoner og forhastet optimisme med hensyn til innholdet.