Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

Recommendations

Info

61 Brannetterforskeren kom neste morgen. Han konstaterte at det var rester av oksydfiller i malerkassen, som sammen med annet brennbart materiale og en flaske White spirit og en flaske Lynol hadde forårsaket en eksplosiv brann. Så lenge kassen sto i en kald kjeller var den harmløs, men oppe i varmen var den en brannbombe. Men det var heldig at brann- vesenet kom så fort. Se er - han pirket med en kniv i veggen - veggplatene er ikke gjennombrent, det er bare å rive platene av og legge på nye. Så er alt som nytt.Han brukte ordet bare. Men det var tre værelser og badet. Og den nymalte gangen min.Og det var ikke bare. Men han hadde rett. Det var ikke så ille som det så ut. Det gikk radig å få av lister og plater som bare ble kastet ut av vinduene, og siden brent på bål i haven. Allerede neste dag kunne vi ta i bruk soveværelset og Ernas værelse. 6 svartbrente finerdører ble hentet av Lommedalen Trevarefabrikk. En av dem måtte skiftes ut, de andre ble slipt så de kunne males. Og like over påske var dørene og et nytt vindu på plass. Og det var da såpass at vi kunne bo i huset. Siden kunne jeg ta rom for rom og legge på nye plater og lister, male og tapetsere ut over sommeren. Og da var dagene lange og nettene lyse. Mormor og morfar kom også en snartur i påsken, så jeg fikk litt hjelp til det som måtte gjøres. De var nå flyttet til Magnor. Morfar hadde fått jobb på glassverket. De tok med seg Kristin hjem - en mindre på branntomta var alltids en avlastning for Lilla. Men jeg hadde litt vondt for å levere henne fra meg. Det var ikke så lenge siden hun var syk, og jeg kunne enda se for meg den fortvilte nakken bak glassruta på Ullevål sykehus. * Men hun hadde det godt på Magnor, og likte seg hos mormor. Hun var jo mormors gulljente fra hun ble født. Og så var det sauer der i en stor innhegning. Hun gikk etter sauene, men hun var jo et lite menneske, så de gikk unna. Hun gikk etter og de gikk unna. Hun ga seg ikke, gikk etter dem som en jerv hele dagen, fortalte morfar. Til slutt orket ikke sauene mer, og ga seg. Siden kunne hun gå og klappe sauer og lam så mye hun ville. De hadde akseptert henne som en av dem. * Jeg satt og svettet over skadeoppgaven til Brannkassen. Enda jeg kunne jo dette etter 15 år i forsikring. Det var om å gjøre å få med seg alt til siste lommetørklær og servietter.Og her hadde jeg jo restene av alt som var ødelagt - ikke en pussefille var kastet, ikke enda. Men prisene? Hva kostet all denne søpla? Jeg måtte ta meg en tur ned i trikotasjeforretningen og se på prisene på barnetøyet. Var det virkelig så dyrt? Og her skulle det jo erstattes etter nyverdiprinsippet, såfremt det ikke var bare filler. Jeg satte opp en liste for hver av barna. Lilla hadde vært flink til å holde barna sine med klær. Mye var vel blitt for smått, men det var alltid noen som kunne arve. Så skriv opp. Hva med alt det som var strikket av henne selv og av bestemødre og tanter? Hvordan skulle jeg prise det? Det var ikke verdt å være for grådig heller. Men jeg måtte i det minste ha for garnet. Legg heller på litt på de stygge, utslitte kjolene. Dem kaster jeg, og tar heller vare på de peneste.I tilfelle Altung vil se på noe av det. Og barnebøker? 5 kr.? 80 bøker på en meter. Sengetøy var greit. Antall og stykkpris. Jeg skrev og skrev, summerte og summerte. Lommekalkulatorer var ennå ikke oppfunnet, men jeg var da ganske god i hoderegning Det ble jamen mye. 12.900 kroner. Det var mange penger i 1953. Konsulentenes virksomhet i Brannkassen hadde munnet ut i en ny organisasjonsplan. Løsøreavdelingen forsvant som egen avdeling, men det ble en rekke nye avdelinger. Hullkortavdelingen ble nå Dataavdeling i påvente av det vi ventet skulle skje.Og det er jo data om det ikke er elektronisk. Vi fikk tre nye direktører. Jeg ble utviklingsleder og sorterte under kontordirektøren. Jeg var definitivt kommet ut av den blindgaten som jeg ble tiltenkt for 5-6 år siden. Min lønnsutvikling var eventyrlig.
62 * Nabobygningen Wergelandsveien 3 huset under krigen kontorer for nazistenes arbeidsformidling, som var et skalkeskjul for registrering av norsk ungdom som kunne brukes til å styrke den tyske krigsinnsats. Bygningen ble sprengt i luften av hjemmefronten i 1944, og Norges Brannkasse hadde forlengst sikret seg tomten, og en ny kontor- og administrasjonsbygning var nå under oppføring. * Altung kom bort til meg en dag i frokostpausen. Han ville gjerne ha en prat med meg om skadeoppgaven min, om jeg hadde tid. Og slike ting fikk jeg vel ta meg tid til. Var det noe han hadde å utsette på den? - Ja, jeg synes du er kommet svært høyt. Skadebeløpet er langt innpå halvparten av forsikringssummen, og skaden er bare i soverommene. Man finner jo vanligvis de mest verdifulle tingene i første etasje. - Det er sikkert riktig, men vanligvis har man da heller ikke 5 barn, og barnetøyet utgjorde en langt større andel av våre eiendeler enn det du vanligvis finner, og barnas tøy befant seg nå engang i annen etasje. Hvis vi ikke skal sende barna våre ut med brun- svidd tøy, må alt de ikke hadde på seg betraktes som totalskadet. Er det noen poster i skadeoppgaven du finner for høyt ansatt, er jeg gjerne villig til å se på det en gang til. - Ja, du har for eksempel et skrivebord til 800 kr. på barneværelset. Det er en ganske uvanlig gjenstand å finne på et barneværelse. - Ja, det er vel det. Men du vil oppdage at det er mye som er litt uvanlig her, Altung, skrivebordet sto nå en gang der. Vi hadde ikke plass i stua. Var det noe ellers? - Nei, jeg kan ikke peke ut enkeltposter, men jeg synes nivået virker for høyt, hadde det vært en annen ville jeg forlangt skjønn, men jeg har ikke lyst til det overfor en kollega. Vi kunne kanskje bli enige om et beløp. Jeg hadde tenkt å foreslå 10.000 kroner. Hvis du kan godta det, tror jeg du har fått et bra oppgjør. Jeg ristet på hodet. - Jeg har satt opp skadeoppgaven etter beste skjønn og overbevisning, og jeg kan ikke godta noen reduksjon med mindre du kan peke på poster som er for høye. Men jeg har vel også rett til å kreve skjønn? - Det har du, men jeg synes ikke du bør gjøre det, nesten alle skadelidte taper på skjønn. - Det spiller ingen rolle, jeg vil bare ha det jeg har krav på. * Skjønnet fant sted et par dager senere. Skjønnsmenn var kjøpmann Albert Pelly og en bekjent av meg som hadde et agentur i trikotasje og barnetøy. Jeg hadde lagt frem et utvalg av det barnetøyet som var skadet. Det peneste. Albert Pelly tok straks ledelsen at de hadde presentert seg. Han var vant til å være skjønnsmann, og var kjent som den skadelidtes skrekk. Han slo nådeløst ned på ethvert forsøk på å sko seg på forsikringsselskapets bekostning. Men jeg mente å ha bedre kort på hånden enn de fleste. Og jeg kjente gamet. Som jeg hadde ventet kastet Pelly straks sine øyne på en hvit angorajakke som Lilla hadde strikket, og som lå lagelig til. Den var nydelig. - Deres kone holder barna sine pent kledt, ser jeg. - Ja, hun er flink. Han snudde og vendte på jakken, men fant visst ingen feil, bortsett fra et brunbrent erme. - Hva har De ført opp for denne?
Page 2 and 3:
Erindringer av Anton Lie Wik
Page 4 and 5:
3 * Mens jeg var hos E.A.Smith hadd
Page 6 and 7:
5 Sjefen skvatt opp og spurte hva d
Page 8 and 9:
7 fristende, men detgikk da ikke an
Page 10 and 11:
9 venter dere til middag idag, I mo
Page 12 and 13: 11 3 Første hverdag 1939 var jeg t
Page 14 and 15: 13 knyttes til noen bestemt person.
Page 16 and 17: 15 nå til å skulke unna det dagli
Page 18 and 19: 17 panikkdagen. De fleste var på j
Page 20 and 21: 19 ikke skulle komme over, så de m
Page 22 and 23: 21 av Anne Fremstad. Og Anne Fremst
Page 24 and 25: 23 5 Hybelen min på Bestum ble for
Page 26 and 27: 25 under visitten den kvelden. Det
Page 28 and 29: 27 6 Brannkassen hadde bygget en fl
Page 30 and 31: 29 Det var unntakelsestilstand. Han
Page 32 and 33: 31 bryllupsdag. Den var nok blitt f
Page 34 and 35: 33 Jeg fikk et glimt av Sørensen d
Page 36 and 37: 35 * Harald Persson var født på E
Page 38 and 39: 37 tilhengeren, og dratt trekket ov
Page 40 and 41: 39 julebaksten. Knut Haugrønning h
Page 42 and 43: 41 8 1944. Jeg var i ferd med å gi
Page 44 and 45: 43 En dag jeg skulle spille sjakk,
Page 46 and 47: 45 * Jeg fikk besøke far på Volla
Page 48 and 49: 47 * Tomt på Røa 1946. Det hadde
Page 50 and 51: 49 stort, men nå kom det stille :
Page 52 and 53: 51 Den nye brevstandarden fikk en b
Page 54 and 55: 53 var ihvertfall avverget, kanskje
Page 56 and 57: 55 Men etterpå begynte hun å grå
Page 58 and 59: 57 oversikt over hvilke trykksaker
Page 60 and 61: 59 til for å plage dem. Sett Dem n
Page 64 and 65: 63 - Det husker jeg ikke men De fin
Page 66 and 67: 65 en reise til knutepunkter, 3-4 d
Page 68 and 69: 67 . Nå får du gå, Reinert, elle
Page 70 and 71: 69 Etter noen timer står nye maski
Page 72 and 73: 71 11 Det ble nedsatt en EDB-komite
Page 74 and 75: 73 Systemarbeidet gikk nå for full
Page 76 and 77: 75 og så helt oppgitt ut. Jeg ble
Page 78: 77 tiden da jeg i trass søkte en s
show all

Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?