Last ned i PDF format (597Kb) - Meglitsch.net

30
var glad i hverandre. For det var vi jo om vi ikke skulle lyve for oss selv. Det ble ikke snakket
stort på trikken. Vi tenkte vel det samme: Hva var det vi ga oss ut på. Skituren til Blankvann
gikk raskt. Det var beinkaldt og skarpt føre. Vi hadde nøkler med, så vi behøvde ikke oppom
Bråtan. Inn i hytta, av med lemmene på peisestua, de andre fikk være. Jeg fikk varme på
peisen og på soverommene. Kirsten tok seg av kjøkkenet. Hun hadde mye godt med seg. Jeg
hadde også litt. Flytende. Etter maten koset vi oss foran peisen. Vi var liksom tødd opp etter
hvert, og kunne snakke, vi fortalte om oss selv og våre nærmeste. Jeg fortalte om Erna Karin.
Men så var dagen slutt. Hva nå? Du har fyrt opp i begge soverommene, så jeg. Ja. Jeg ville
ikke tvinge deg inn på mitt rom. Det er vel best - - at vi ligger hver for oss. At vi ikke setter i
gang noe vi ikke klarer å stoppe. Så gikk vi og la oss. I hvert vårt soverom. Men jeg fikk
ikke sove.
Lå og tenkte på Lilla. På Erna Karin. Og på Kirsten. Men så var det morgen. Opp og fyre. på
peisen. Og på kjøkkenet. Kirsten kom også ut på kjøkkenet. Godt Nyttår, Kirsten. Har du
sovet godt? Sovet? Jeg har vel ikke sovet. Ikke mer enn du har. Hun sto litt. Vet du, går kveld
kunne du gjort hva du ville med meg. Men idag er jeg glad for at vi gjorde det slik. Jeg kunne
ikke orke å være en du hadde på si. Og du ville aldri gå fra Lilla. Og ihvertfall ikke fra Erna
Karin. Jeg kysset øynene hennes. Og munnen. Men så var det nok. Vi spiste frokost, og
gjorde oss i stand til å dra. Vi hadde ikke mer å gjøre her. Men så klapret det i ski. Det var
fru Elvestrand med en venninne. Å, er det dere som er her? Jeg fikk sånn lyst til å vise Grete
hytta vår. Får jeg lov? Se her er den store, herlige peise- stua. Og kjøkkenet. Her er ett
soverom. Og her det andre. Tusen takk for at vi fikk lov å se. Vi forstyrret dere vel ikke? Vi
skal til Kikut, så vi får dra videre. Kirsten smalt døra igjen etter henne.Den merra!
Sedelighetspolitiet. Hun visste så inderlig godt at vi var her. Det var derfor hun kom. Måtte
se begge soverommene for å se hvordan vi hadde ligget. Hadde hun funnet sengklærne i en
seng, ville hele Brannkassen fått vite det før kl.10 imorgen. Og Lilla ville fått et anonymt brev
før det var gått en uke.
*
1942 I midten av januar var vi på hytta igjen. Men nå var vi flere. Vi spilte bridge. Kirsten og
jeg spilte på par, og knuste de andre i tur og orden. De beskyldte oss for å ha hemmelige tegn
og avtaler. Hvordan kunne hun ellers vite at hun skulle spille ut ruter? Jeg tok en liten skitur
på morgenkvisten. Det var ikke helt lyst, men det gikk an å gå. Ned fra Blankvannsbråten var
det ganske bratt. Jeg hektet bort i noe, og mistet den ene skia. På en ski og ute av balanse var
jeg sjanseløs. Gikk rundt et par ganger og så satt jeg fast. Urokkelig. Det gjorde grusomt
vondt i ankelen og jeg holdt på å svime av. Etter flere for- tvilte forsøk klarte jeg å få av meg
den andre skia. Jeg klarte til slutt å kravle meg bort til skiløypa. Der måtte det jo komme
noen. Men det var ganske tidlig på morgenen og 25 kuldegrader. Hvor lenge kunne jeg klare
meg. Borte i hytta syntes Gunnar at jeg ble lenge borte, og tok en kikk ut av vinduet mot
Blankvannet. Det var ikke skikkelig lyst, men han syntes han så noe oppe i bakken på den
andre siden, og gikk ut for å se nærmere. Det ble slått full alarm.
Instruks til skikjelkepatruljene : Tilskadekomne bringes først til Slagteren. Deretter til
Sørkedalen kapell.
Fra Sørkedalen kapell fikk jeg ambulanse til Ullevål sykehus. Det ble konstatert brudd
ankelen. Ukomplisert. Jeg ble straks gipset. Hold deg på divanen i 10 dager, deretter gågips i
4 uker. Jeg fikk trøste meg med sosialøkonomien. Nå får jeg kanskje lest litt. Erna Karin
syntes det var ustoppelig morsomt at pappan hennes var hjemme. Aller mest morsomt var det
når hun kunne stikke av med noe jeg holdt på med og jeg prøvde å ta henne igjen med foten i
gips. Her skulle det ikke bli mye sosialøkonomi, nei. Lilla var gravid igjen. Termin 22.
september 1942 Regnet vi oss 9 måneder tilbake havnet vi på 23. desember. Det var vår 2-års