Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens

1.4 Definisjon av småbåthavn
Havne- og farvannsloven § 4 definerer havn og dermed også småbåthavn: ”Med havn
menes i denne loven områder som er til bruk for fartøy”. Dernest fokuseres det på lasting, lossing,
transport, landing og ligging og oppankring.
Dette omfatter alle typer havner, og i vår definisjon av småbåthavn ønsker vi å skille både
”oppad” mot industrihavner og ”nedad” mot småanlegg for forankring av småbåter.
Loven gir ikke hjelp i den sammenheng, så vi har funnet inspirasjon i både planer og
litteratur i dette forsøket.
I kommunedelplanen for småbåthavner i Arendal defineres disse slik (s. 5):
”Et område i og ved sjø/vann, hvor infrastruktur, adkomst og organisering er tilrettelagt og gir sikker
fortøyning av båter inntil 40 fot, når disse ikke er i bruk. En småbåthavn bør dessuten kjennetegnes
ved:
• Minimum 20 utleieplasser med tanke på deling av investerings- og driftskostnader
• Felles reglement og forutsigbarhet for leietagere
• Organisert renovasjon og miljøstasjoner
• Avtalt ansvar for drift
• Tilstrekkelig parkering og veiadkomst”
Det er nærliggende å tenke at en småbåthavn er noe annet enn en ”industrihavn”, men vi
ønsker ikke å fjerne ”industrivirksomhet” fra definisjonen av en småbåthavn. Det er
derfor hensiktsmessig å bruke båtstørrelse utelukkende i forhold til avgresningen
”oppad”. Vi ser at i kommunedelplanen for Arendal settes den på ”båter inntil 40 fot”. Vi
har ikke sett noe liknende forsøk i andre kommuner.
Vi har valgt å bruke antall båter som kriteriet for avgrensningen ”nedad” og ikke legge
vekt på en minstestørrelse. Arendals minimum på 20 båter er ett forslag. Tobiasson m. fl.
(1991:11) foreslår et minimum på 10.
Det er også nærliggende å involvere fasiliteter og tjenester i definisjonen slik Arendal har
gjort, men vi ønsker her ikke å legge til grunn en streng praksis. Sett fra vårt ståsted er det
viktig å ha en definisjon som ikke er særlig streng, slik at mange typer installasjoner kan
omfattes, og slik at de problemstillingene vi reiser i denne rapporten kan ha en vid
relevans. Tobiasson m. fl. (1991:11) understreker også de rent faglige problemene med å
forsøke å gi en definisjon på dette feltet. Vår tilnærming til å definere hva vi mener med
småbåthavn må derfor sees som ganske uforpliktende.
Rapporten omfatter både private og offentlige båthavner, havner av ulike størrelser og
ulike driftsformer, samt marinaer med ustrakt service og profesjonell drift. Forskjellen
mellom småbåthavner og marinaer er at det i marinaer er mer profesjonell drift for eiers
regning enn hva tilfellet er i båtforeninger. I småbåthavner er dugnad og involvering av
medlemmene en klar forutsetning for foreningens drift. I en båtforening er det bare de
tjenestene som ikke vanlige medlemmer kan utføre som kjøpes inn som for eksempel løft
og håndtering av båter med traktor eller truck og kran.
8