Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens

mudring, moringer og bøyer. I tillegg kommer andre installasjoner på land.
Småbåthavner bidrar dermed til et forsterket utbyggingspress i kystsonen utover det areal
selve havnene beslaglegger. Dette bidrar til styringsproblem med denne typen utbygging
(Stokke m. fl. (2006, 2009).
Forholdet til andre havner er også en tematikk. Det er ingen lov eller forskrift på hvilke
havnefunksjoner som skal dekkes av hva slags havner (så langt vi vet). Dette reiser for
eksempel spørsmål om avlastning mellom havner.
Det vil også være trafikk fra og til småbåthavner. Den trafikken må organiseres og sikres
fremkommelighet. Dette er kommunenes ansvar etter havne- og farvannsloven. Et
farledssystem er etablert langs kysten, der både hoved- og bifarled er forskriftsfestet (av
30. november 2009), men trafikken til og fra småbåthavnene foregår uavhengig av den.
Konflikt med farleder kan trolig forekomme i enkelte tilfeller.
3.9 Stedsutvikling
Det bakenforliggende målet for stedsutvikling er å gjøre stedet og regionen levedyktig
gjennom ulike former for tiltak. Stedsutvikling innebærer endringer av et sted av fysisk,
sosial, kulturell og økonomisk art. Gode prosesser med mobilisering av lokalsamfunnet
inngår som vesentlige forutsetninger for å utvikle et sted.
Lysø m fl (2005) skiller mellom stedets næringsgrunnlag, de fysiske og visuelle
egenskapene og stedets sosiale kapital. Også NIBR legger vekt på disse tre forholdene i
sin stedsforskning.
Næringsutvikling vil bestå i å utnytte stedets ressurser til å skape virksomhet og
livsgrunnlag for befolkningen og tilflyttere. De fysiske egenskapene omfatter et bredt
spekter av tema som landskapskvalitet, kulturverdier i bygninger og anlegg, og
funksjonell og arkitektonisk kvalitet. Å synliggjøre, raffinere og forbedre disse
egenskapene er virkemidler i stedsutvikling. Stedets sosiale kapital vil være ressurspersoner,
ildsjeler, investorer og iverksettere. I såkalt sosiokulturelle analyser av stedet
problematiseres den sosiale kapitalen ved at man identifiserer ulike krefter og alternative
retninger for utviklingen av stedet. Teorien tilsier at man ved å blottlegge konfliktstoff
kan overskride hindringer for utvikling gjennom former for konsensus eller
kompromisser. De siste årene har omdømmeutvikling kommet til som forutsetning og mål
for å utvikle steder. Noen steder har av ulike grunner et ufortjent dårlig omdømme i
forhold til egenskapene nevnt ovenfor. Dermed finnes et potensial for å bedre stedets
image og gjennom det stimulere til tilflytting og bofasthet.
”Det er fleire faktorar som medverkar til å forme identiteten til ein stad, som naturgitte og fysiske tilhøve
og sosiokulturelle og historiske tilhøve. Auka kunnskap om kva som formar stadidentitetar kan dermed
medverke til å endre eit negativt bilete av ein stad og innbyggjarane sine oppfatningar av staden. Eit godt
fysisk utforma miljø er eit viktig aspekt ved stadutvikling. Ved at ein planlegg for berekraftig
lokalsamfunn i vid forstand, planlegg ein for gode sosiale miljø. Stadutvikling har derfor ein fysisk og ein
sosial dimensjon.” (Fra Blestprogrammet Husbanken 2005)
48