Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens

6.1 Naturmiljø land
Selv om strandlinjen i Norge er svært lang og det er mye strandnatur å ta av, er det ikke
nødvendigvis slik at artene man finner er vidt utbredte og vanlige. Vedlegg A gir en
beskrivelse av 24 rødlistede arter av karplanter som stort sett er knyttet til strand- og
brakkvannsonen og for hvilke en aktuell båthavn kan være kritisk for enkeltforekomster.
I dette kapitelet gis noen generelle kommentarer omkring biologisk og geologisk
mangfold i strandsonen.
Lokalisering
Det aller meste av norskekysten er eksponerte berg og strand. Derfor vil også arter
knyttet til eksponert kyst stort sett være vidt utbredte og derfor i liten grad truet av et
punktinngrep som en småbåthavn vil være. Derfor kan man helt generelt si at legges en
småbåthavn på et mer eller mindre eksponert sted, og det for eksempel bygges en
bølgebryter for at småbåthavnen skal fungere tilfredsstillende, skal man være uheldig hvis
denne treffer en lokalt, regionalt eller nasjonalt viktig biotop for planter, insekter, sopp,
mose aller lav. Noe helt annet er at en slik havn kan være visuelt dominerende; og at den
kan ramme for eksempel et viktig utkikkssted for fugl.
Unntaket gjelder for sjeldne typer av kystnatur som kan bli rammet av den typen anlegg
som en småbåthavn representer. Er det slik at foretrukne lokaliteter for en småbåthavn
selektivt treffer en sårbar naturtype? Dette er det ikke gjort noen omfattende
undersøkelser av.
Strandberg av bergarter med unike naturverdier, som nevnt over for Møre og Romsdal, ,
kan romme sjeldne og rødlistede arter. Der slike trua og verdifulle arter er kjent gjennom
kartlegging av biologisk mangfold, vil det i de fleste tilfeller være uaktuelt å anlegge en
småbåthavn. En kartanalyse som gir oversikt over hvor en kan forvente å finne verdifulle
naturtyper, eller trua arter på land og i sjø vil være et gunstig hjelpemiddel til å identifisere
hensynskrevende områder med tanke på utvikling og tiltak.
Ved lokalisering av småbåthavner er det også nødvendig å ta hensyn til geologisk
mangfold. Et ekstremt eksempel som viser hvor presset naturverdier kan bli når ønsket
om flere båtplasser er svært stort, slik det er i deler av Indre Oslofjord, er vist i kap. 3.2
(Figur 21 og 22), og gjelder det geologiske naturreservatet midt i Holmenskjæret
båtforening i Asker. Formålet med naturreservatet var å verne en viktig lokalitet for
forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter (Direktoratet for naturforvaltning 1995).
Dagens båthavn er lagt rundt reservatet og har i prinsippet tatt hensyn til den viktige
geologiske natur.
Utforming
En småbåthavn omfatter ofte ikke bare marine anlegg. Det er også ulike anlegg i
strandsonen, og ulike former for tilførselsveier og sekundær bebyggelse. Til sammen kan
dette bli betydelig inngrep, også på fastmark. For å oppnå en gunstigst mulig utforming
av det samlede anlegget vil det være viktig å ha arealsparsommelighet som mål for
planleggingen. Dette vil være ekstra viktig i en hardt presset kystsone, spesielt langs
Oslofjorden og langs kysten sør til Agder hvor befolkningspresset er størst. Det bør
gjøres en kartanalyse av det samlede inngrep småbåthavner kan medføre og prøve å
maksimere utbyttet av anlegget som havn samtidig som arealinngrepet minimaliseres. Det
vil si å se på effektiv arealbruk som en viktig suksessfaktor på lik linje med at det skal
være gode rutiner for innsamling av spesialavfall, stedstilpasset arkitektur, et godt
psykososialt havnemiljø osv.
72