Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens

(Meyer 2002). Båtlivet er mangfoldig, hvor både store og små motorbåter, seilbåter,
seilbrett, kajakker, brukes side om side. En småbåthavn vil generere mer motorisert
båtbruk i området, noe som kan være til sjenanse for umotoriserte farkoster gjennom økt
kollisjonsfare, bølger, støy og eksos. En stadig større andel store båter med store motorer
forsterker en slik tendens.
Det er lite norsk litteratur som belyser konfliktpotensialet mellom friluftsliv og
småbåthavner direkte, og vurderingene om dette er basert på faglig skjønn. For denne
type vurderinger er det viktig å skille mellom ulike typer småbåthavner og ulike typer
friluftsliv i kystsonen. En småbåthavn kan være så mangt. I kystsoneplanen for Østfold
(2006) skilles det mellom hjemmehavner/marinaer, naturhavner og gjestehavner, i tillegg
til det store antallet landstedsbrygger og mindre bryggeanlegg. I en rapport fra Bergen
kommune (2009) regnes en småbåthavn som en ansamling av 20 småbåter eller mer. En
småbåthavn kan eies og/eller driftes av en kommune, ideelle foreninger (som
båtforeninger), sportsklubber (som seilforeninger), større kommersielle utleieforetak og
private grunneiere som leier ut fortøyningsplass. Generelt vil lukkede småbåthavner som
stenger allmennheten ute ha langt større negative konsekvenser for friluftslivet enn
åpnere anlegg. En åpen og/eller offentlig småbåthavn/brygge kan sågar i noen tilfeller
åpne en ellers allerede privatisert strandsone for allmennheten. I tillegg vil man ved å
samle enkeltbrygger i større anlegg kunne bidra til å bedre tilgjengeligheten i kystsonen
gjennom redusert privatisering av kystsonen.
Figur 32 Privatisering av strandsonen. Eksempel fra Tvedestrand, der strandsonen er privatisert og stengt
med ulike brygger og båtopplag Foto: Anders Often.
46