Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens
Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens
Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
3.3 Naturmiljø <strong>og</strong> biol<strong>og</strong>isk mangfold i sjø<br />
Konfliktene <strong>og</strong> problemene knyttet til småbåth<strong>av</strong>ner for naturmiljø <strong>og</strong> biol<strong>og</strong>isk<br />
mangfold i sjø er stort sett knyttet til plasseringen <strong>av</strong> anlegget i forhold til de biol<strong>og</strong>iske<br />
verdiene. Langs strandlinjen i hele Sør-Norge er det omfattende arealpress <strong>og</strong><br />
konsekvensene for de biol<strong>og</strong>iske verdiene kan etter hvert bli betydelige. Mange <strong>av</strong><br />
konfliktene kan unngås dersom man tar hensyn til de biol<strong>og</strong>iske verdiene <strong>og</strong> gjør grep for<br />
å minimere konsekvensene for naturmiljøet.<br />
Vi presenterer først en oversikt over hvilke marine naturverdier som finnes i strandsonen<br />
<strong>og</strong> på grunt vann, <strong>og</strong> vurderer deretter problemstillingene i forhold til om det gjelder<br />
etablering eller utvidelse <strong>av</strong> båth<strong>av</strong>ner eller daglig drift.<br />
Marine naturtyper i strandsonen <strong>og</strong> på grunt vann<br />
Strandsonen <strong>og</strong> grunne sjøområder består <strong>av</strong> et rikt utvalg <strong>av</strong> naturtyper (Figur 23).<br />
Hvilke arter som vokser i et område er bestemt <strong>av</strong> en rekke fysiske <strong>og</strong> vannkjemiske<br />
faktorer som top<strong>og</strong>rafi, bølge- <strong>og</strong> strømeksponering, tidevannsforskjeller <strong>og</strong><br />
ferskvannspåvirkning. Vår varierte kyst har derfor en stor variasjon i naturtyper <strong>og</strong><br />
organismesamfunn.<br />
Figur 23 Strandsonen mellom holmer <strong>og</strong> skjær. Lillesand. Foto: Tone Kr<strong>og</strong>lund.<br />
I områder med fjell <strong>og</strong> store stein er det fastsittende hardbunnssamfunn som dominerer,<br />
med blant annet taresk<strong>og</strong>, tang <strong>og</strong> et rikt utvalg <strong>av</strong> småvokste, fastsittende arter (Figur<br />
24, venstre). Det er registrert ca 200 arter rødalger, 180 arter brunalger <strong>og</strong> 100 arter<br />
grønnalger i norske kystvann (Rueness 1977). I tillegg kommer en rekke blågrønnalger,<br />
fastsittende diatomeer samt fastsittende <strong>og</strong> lite bevegelig fauna. Det biol<strong>og</strong>iske<br />
mangfoldet er stort.<br />
I mer beskyttede områder i skjærgården <strong>og</strong> i fjorder, i bukter <strong>og</strong> viker <strong>og</strong> bak øyer <strong>og</strong><br />
skjær som ligger lokalt beskyttet mot strøm <strong>og</strong> bølgepåvirkning, forekommer<br />
hardbunnssamfunn, men <strong>og</strong>så bløtbunnsområder/sandstrender. Bløtbunnsområder i<br />
strandsonen (Figur 24, høyre) er habitat for et stort antall arter, <strong>og</strong> produksjonen i<br />
32