Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens

4. Lovverk og retningslinjer
4.1 Planlegging av småbåthavner
4.1.1 Plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven (PBL), hvor ny lov trådte i kraft 1. juli 2009, er den sentrale loven
som regulerer planlegging og utbygging av småbåthavner. Det er kommunene som er den
primære planmyndighet etter denne loven, med kommunestyret som øverste
beslutningsinstans. Planleggingen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale
interesser og kommunen må derfor samarbeide med relevante statlige forvaltningsaktører
og fylkeskommunen. Dessuten har de en plikt til medvirkning og involvering fra
lokalbefolkningen. Gjennom bredt samarbeid og medvirkning fra ulike aktører og
interessenter er intensjonen å balansere en rekke ulike legitime interesser nevnt i kapittel
2 i denne rapporten. Kommunene har for det første plikt til å samarbeide med andre
aktuelle offentlige myndigheter, og for småbåthavner gjelder det bl.a. havne- og
farvannsmyndighetene, fylkesmannens miljøvernavdeling og fylkeskommunen (både som
planmyndighet og som kulturminnemyndighet). For å få en god dialog tidlig i prosessen
er regionale planforum, som nå er hjemlet i PBL, et viktig redskap. For det andre plikter
kommunene å legge til rette for aktiv medvirkning fra berørte interesser og lokale
aktører, men kravet er lite presisert. Minimumskravene er annonsering av oppstart og
høring/offentlig ettersyn av planutkastet. Studier av kommunale planprosesser etter PBL
viser at dette er den dominerende medvirkningsformen (Falleth og Hanssen 2009).
Det kan også utarbeides regionale planer etter PBL, hvor fylkeskommunen og
fylkestinget er planmyndighet. Blant annet har både Østfold og Vestfold
fylkeskommuner utarbeidet fylkesdelplaner for kystsonen som inneholder mål og
retningslinjer for småbåthavner. Ny PBL har styrket den regionale planleggingen, bl.a.
gjennom at det kan vedtas regionale planbestemmelser tilknyttet regional plan (regional
plan erstatter tidligere fylkesplan), som skal sikre at det ikke foretas arealbruksendringer
som er i strid med planen. Den nye PBL har også styrket interkommunal planlegging
som en mulighet for å oppnå en mer regional tenkning. Det er Miljøverndepartementet
som er øverste myndighet for plandelen, mens Kommunal- og regionaldepartementet er
øverste myndighet for byggesaksdelen.
Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner skal etter loven angi de overordnede
rammene for all utbygging innenfor kommunens grenser og er juridisk bindende for nye
tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak (§ 11-6), som for eksempel en småbåthavn. PBL
§ 11-7 angir hvilke formål kommunene kan bruke og planlegging av småbåthavn vil falle
inn under arealkategorien ”Bebyggelse og anlegg” (§ 11-7, nr. 1), med underformål
småbåthavn. Kommunen kan regulere og sette vilkår for utbyggingen gjennom
planbestemmelser og retningslinjer. For sjøområdene kan man også bruke
arealkategorien § 11-7 nr. 6 Nr. 6: Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende
strandsone. Kommuneplanens samfunnsdel skal omhandle langsiktige utfordringer, og
man kan her se utviklingen av småbåthavner i et samfunnsperspektiv.
En gjennomgang av kommuneplaner og kommunedelplaner for kystsonen langs
Skagerrak viser at småbåthavner er blitt et viktig tema for mange kystkommuner. I
kommuneplan/ kommunedelplan kan man kreve reguleringsplan for bygging av
småbåthavn, men kommunene har satt ulike kriterier med hensyn til størrelse for
plankravet. Mens for eksempel Fredrikstad i sitt forslag til kystsoneplan (2009-2020) har
57