Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens

Standard 1:
• Egen miljøstasjon som tar imot farlig avfall fra båtpuss/vedlikehold.
• Miljøstasjonen står under tak, er låsbar og sikret mot avsig ved søl/lekkasje fra
beholdere.
• Det farlige avfallet blir tømt etter behov av aktører som behandler dette etter
gjeldende lover og regler.
• Marinaen/opplagsplassen har egnet pusseutstyr med avsug som båteierne må
bruke.
• Har duker tilgjengelig for å samle opp bunnstoffrester og malingssøl.
• Informerer alle som har båt i opplag om dette.
Standard 2:
• Egen spyleplass med oppsamler/rensing av spylevann for å skille ut malingsrester
og miljøgifter i spylevannet, før dette går tilbake til sjøen.
Prosjektleder for Ren Marina var Thomas Hartung og styringsgruppen bestod av Avfall
Norge, Kongelige Norsk Seilforening, Vellenes Fellesorganisasjon, Jotun AS, Kongelig
Norsk Båtforbund, Oslofjorden Båteierunion. I desember 2010 ble Foreningen Ren
Marina stiftet.
5.2.2 Kunstige rev - et mulig avbøtende tiltak?
Det finnes en del generell litteratur på kunstige rev der ulike strukturer er benyttet for å
øke antall og størrelsen til habitater og få økte forekomster av fisk eller andre ressurser,
for å framskynde reetablering av forstyrrede habitater eller systemer, eller for å dempe
erosjon av strøm og bølger. Det er vanskelig å finne dokumentasjon på at kunstige
habitater har vært benyttet i småbåthavner, men det fins referanser på nettet som tyder
på at dette er et problemfelt som vurderes i blant annet Canada (Vancouver) og Sør-
Afrika (Durban).
Utbygging av en båthavn vil bety en modifisering av det opprinnelige miljøet samt at det
etableres strukturer (brygger, tauverk, fortøyninger) som i seg selv er kunstige habitater
og vil medføre begroing av makroalger og dyr (blåskjell o.a.) på en annen måte enn
opprinnelig. Dette vil endre lysforhold på bunnen, samt at bunnen kan bli endret og også
belastet med nedfallende organismer. Kunstige habitater kan tenkes å bidra til å redusere
eller kompensere for slike endringer. Dette er først og fremst forbundet med faste
strukturer som settes ut på bunnen, men kan også være andre typer innretninger som f.
eks. hengende strukturer. De kunstige habitatene kan utgjøre en del av
småbåthavnanlegget, som for eksempel en del av moloen eller av bryggeanlegget, eller
være atskilte strukturer som plasseres i tilknytning til småbåthavnen.
Kunstige habitater kan tenkes å ha følgende funksjon i en småbåthavn:
De kan erstatte eventuelle tap av habitater ved utbygging. Dersom utbyggingen medfører
direkte tap eller forringelse av habitater kan dette kompenseres ved å sette inn kunstige
alternativer. Det er særlig faste substrater som kan kompenseres med
betongkonstruksjoner, enten det er overflate som er groflater for makroalger og
fastsittende dyr eller det er huler og andre typer hjemmesteder. Dersom en båthavn
forringer undervannsvegetasjon som har vært skjulested for fisk er det mulig å få til en
viss kompensering med kunstige habitater dersom undervannsvegetasjonen ikke kommer
tilbake.
66