Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens

5. Eksempler på dagens praksis
Det finnes ingen landsomfattende retningslinjer for planlegging og drift av småbåthavner,
hvor de skal plasseres, hvordan de skal utformes og hva man skal ta hensyn til ved
planlegging og hva de bør inneholde. Dagens praksis varierer derfor fra sted til sted. Flere
fylker og kommuner har utarbeidet egne planer for kystsonen.
Det er mye kunnskap som bør være på plass ved planlegging av nye båthavner. Pr. i dag
finnes det ikke et sentralt register over småbåthavner, deres beliggenhet, størrelse eller
fasiliteter. Det fins heller ikke full oversikt over antallet småbåter. Registrering av
småbåter i småbåtregisteret var tidligere obligatorisk, men ble frivillig i 2002. I kapittel 2.1
vises det til at 170 000 båter er registrert i småbåtregisteret mens man anslår at det finnes
ca. 750 000 småbåter. Dvs. at 22 % er registrert. Ved evaluering av småbåtregisteret i
2001 ble det anslått at 80 % av de registreringspliktige småbåtene var registrert, mens for
Sverige som allerede hadde innført frivillig båtregister, ble det anslått at registeret
inneholdt halvparten av småbåtene (Econ 2001).
Gjennom det nasjonale kartleggingsprogrammet (Bekkby m. fl. 2011) tilgjengeliggjøres
informasjon om hvor en finner verdifulle forekomster av utvalgte marine naturtyper i
kystområdene som hittil er kartlagt i Norge. Siden 2003 er marine naturtyper kartlagt i
flere fylker, blant annet fylkene rundt Oslofjorden, Telemark, Aust- og Vest-Agder,
Hordaland, Nord- og Sør-Trøndelag og Troms. Kartleggingen omfatter 8 utvalgte
naturtyper, deriblant grunne bløtbunnsstrender og ålegrasenger. Tilsvarende kartlegging
av biologisk mangfold er også utført på land av mange kommuner. Data over hvor en
finner verdifullt biologisk mangfold på land og i sjø gjøres tilgjengelig i Direktoratet for
Naturforvaltnings ”Naturbase”. Oversikt over hvor en finner tilsvarende viktig
informasjon over natur- og kulturverdier til et område som planlegges utviklet, vil være
sentralt i forhold til helhetlig planlegging av tiltaket.
5.1 Planlegging
5.1.1 Regional planlegging
Fram til 2006 hadde ni fylker utarbeidet regional plan for kystsonen. Flere av disse
planene inneholder mål og retningslinjer for småbåthavner (Hovik og Stokke 2006).
Østfold fylkeskommune har vedtatt to generasjoner med kystsoneplan, den siste ble
godkjent av Miljøverndepartementet 18. oktober 2007. I denne planen har man satt seg
som mål å begrense behovet for mudring i forbindelse med etablering og drift av
småbåthavner. Dette skal gjøres ”ved å lokalisere havnene på egnede steder der behovet
for mudring er minst mulig, og gjennomføre kontroll med eksisterende båthavner”
(Østfold fylkeskommune 2006:25). Nye småbåthavner må plasseres der mudring er
unødvendig. Det blir poengtert at mudring ikke bør tillates i grunne viker og bukter, da
dette i all hovedsak er viktige oppvekstområder for fisk og bør vernes. Videre blir det
slått fast at ved utbygging av småbåthavner må det tas hensyn til andre interesser langs
kysten som for eksempel friluftsliv, fiske, natur- og landskapshensyn. Båthavner
medfører ofte uheldig forurensing, og man peker på behovet for kontroll og tiltak for å
begrense dette, uten at dette blir konkretisert.
I kystsoneplanen for Vestfold blir det foreslått seks prinsipper for lokalisering av nye
småbåthavner (Vestfold fylkeskommune 2002:32):
62