Helhetlig planlegging og utvikling av miljÃ¸vennlige ... - ciens

More documents

Recommendations

Info

innslaget av nye arter også kan gjelde svartelistede arter som vasspest Elodea canadensis, som nylig ble funnet der småbåthavner hadde skapt laguner langs ei ellers ganske eksponert strandlinje (Often & Bruserud 2003). Strandberg, rullesteinstrand eller ulike typer sandstrand er rike karplantelokaliteter. For eksempel er den sjelden arten strandbete Beta vulgaris kun funnet noen få steder fra Hvaler til Hå i Rogaland (Engan 1994, Often & Svalheim 2001). Den er rødlistevurdert som sårbar. Det er under utarbeidelse en handlingsplan for sandstrand inkludert sanddyner (Ødegaard m. fl. 2011). Brakkvannsområder er viktige beitesteder for trekkfugl. Disse er trolig viktige for spredning av brakkvannsarter fra lokalitet til lokalitet, ved at frø hekter seg til føttene eller fjørdrakten. Slik spredning er ikke svært godt dokumentert, men det finnes enkelte svært spesielle funn av brakk-/ferskvannstrandarter som ganske sikkert er et resultat av unik langdistansespredning med fugl. For eksempel ble den sørlige arten vorteblad Ceratophyllum submersum funnet ved Drøbak i 1902 – og er aldri siden gjenfunnet i Norge (Uotila 1995). Enda mer unikt var funnet av den sentralasiatiske arten dverggras Coleanthus subtilis langs Leira, Lillestrøm i første halvdel av det 1800-århundre. Den ble samlet mellom 1837 og 1842 og har siden ikke vært sett i Norge (Lid & Lid 2005; Often 1997). Fast fjell mot sjøen er den vanligste overgangen mellom land og hav. De karakteristiske karplantene for denne naturtypen er som oftest vidt utbredte men det finnes også enkelte arter som av ulike årsaker er knyttet til den vanlige naturtypen strandberg, men som likevel er svært sjeldne nasjonalt. Det beste eksempelet på dette når det gjelder karplante er trolig narremarihånd Anacamptis morio (Baugen 2003, Figur 20). Denne orkideen er begrenset til et lite område i Aust-Agder, men med ganske mange lokaliteter innenfor radius på 10 km rundt Lillesand; den er derfor ikke hardere rødlistet enn NT Nær truet. (For mer informasjon se http://botanikk.no/Narrmarihand.htm). Til forskjell fra strandsone oppbygd av fast fjell er beskyttet strand mye sjeldnere og dermed mye mer sårbar ved systematiske inngrep langs stranda, som for eksempel etablering av småbåthavner. Figur 20. Narremarihånd (Anacamptis morio). Foto: Trond Baugen. 29
Karplanter – artsomtale Da strandsonen er et svært viktig karplantehabitat er det i Vedlegg A gitt en nærmere omtale av de viktigste rødlistede karplantene som kan tenkes å bli negativt berørt av økt bygging av småbåthavner. Dette er i første rekke arter med stor andel av sine forekomster på beskyttet strand (dvs. naturtyper som strandeng og strandsump) og i brakkvannsområder. Dette er relativt sjeldne naturtyper – og derfor potensielt truet ved inngrep som selektivt rammer denne naturtypen, dette i skarp kontrast til det aller meste av Norges kyst som vil være mer eller mindre eksponerte strandberg, klippekyst og rullesteinstrand hvor det ikke vil være så ønskelig å legge småbåthavner som i en beskyttet vik. Derfor vil heller ikke arter og naturtyper knyttet til eksponert kystnatur i samme grad være utsatt for det selektive inngrep som en småbåthavn er. Generell vurdering med tanke på endringer i artssammensetning Inngrep i brakkvannssonen kan spesielt endre saltholdigheten, og tilsynelatende små inngrep grep kan få ganske store konsekvenser på artssammensetning da mange ferskvannsarter ikke tåler brakkvann, og brakkvannsarter tåler heller ikke saltvann. Også det motsatte kan forekomme; at saltvannsarter forsvinner hvis vannet får for lavt saltinnhold. Rørslett (1975) dokumenterer hvordan litt økning i saltholdighet har endret vannplantefloraen på deler av Øra ved Fredrikstad. Inngrep i mer marine og bølgeeksponerte områder kan føre til endringer i strøm- og bølgemønstre (både med hensyn til styrke og retning). Disse endringene vil ha størst påvirkning på arter som lever i sjøen, men vil også kunne påvirke arter og artssammensetning på land. Spesielle geologiske forekomster I naturmangfoldloven er det spesifisert et mål om å ta vare på biologisk mangfold, geologisk mangfold og landskapsmangfold som tre uavhengige målsettinger. Geologisk vern er en del av naturvernet og har lange tradisjoner, slik som naturvernet for øvrig (Framstad m. fl. 2010). Geologi og geomorfologi var viktige i den første fasen av det formelle klassiske naturvernet i Norge, og er i dag dekket opp gjennom Naturmangfoldloven. Geologiske lokaliteter er spesifisert under betegnelsen spesielle naturtyper som det skal tas hensyn til på lik linje med andre naturtyper i arealplanleggingssammenheng. Viktige spesielle naturtyper (geologiske forekomster) i strandsonen kan være bergartsformasjoner med fossiler eller mineralforekomster. Flere slike er fredet (se Figur 21 og 22, Miljøverndepartementet 1985). I tillegg er en del kvartærgeologiske forekomster med strandmerker etter dagens og tidligere tiders havnivå viktige og sårbare i forhold til mange typer arealbruk. Geologiske forhold er også viktige fordi deres egenskaper er med på å styre de økologiske forholdene på stedet. Det er derfor en overlapping mellom geologiske forekomster definert som spesielle naturtyper i naturmangfoldloven og naturtyper slik disse er definert i NiN-systemet. Et eksempel på en NiN-naturtype av denne type er kystgrotter. 30
Page 1 and 2: Helhetlig planlegging og utvikling
Page 3 and 4: Title: Comprehensive planning and d
Page 5 and 6: Innholdsfortegnelse FORORD.........
Page 7 and 8: Helhetlig planlegging og utvikling
Page 9 and 10: 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Kystsone
Page 11 and 12: 1.4 Definisjon av småbåthavn Havn
Page 13 and 14: Figur 2 Prosentvis fordeling av ant
Page 15 and 16: Sammenholder vi tallene i småbåtr
Page 17 and 18: Det er skjedd en nedgang i husholdn
Page 19 and 20: Figur 8 Sammenligning av eie av fri
Page 21 and 22: Figur 11 De 15 kommunene øst for L
Page 23 and 24: Figur 14 Gjennomsnittlig antall tim
Page 25 and 26: og fordi bilkjøring og bruk av fri
Page 27 and 28: avfallsanlegg i Finland. På den m
Page 29 and 30: Underregion 20.4 Solund • Overord
Page 31: på grunn av store gradientforskjel
Page 35 and 36: 3.3 Naturmiljø og biologisk mangfo
Page 37 and 38: Påvirkninger på naturmiljøet ved
Page 39 and 40: I pilotprosjektet til Ren marina (h
Page 41 and 42: næringsutvikling (Skogheim og Vest
Page 43 and 44: Tvedestrand har sin bokmesse midt i
Page 45 and 46: Figur 28 Tvedestrand. Landskapet do
Page 47 and 48: Figur 30 Entusiaster i gang med kul
Page 49 and 50: (Meyer 2002). Båtlivet er mangfold
Page 51 and 52: mudring, moringer og bøyer. I till
Page 53 and 54: Det følgende er et utvalg et utval
Page 55 and 56: 3.10 Transport, infrastruktur og pa
Page 57 and 58: Tabell 4 Oppsummering av positive o
Page 59 and 60: Tabell 4 forts. Tema Positive konse
Page 61 and 62: satt en grense på etablering av in
Page 63 and 64: Fylkeskommunen som avgjør dette fo
Page 65 and 66: 5. Eksempler på dagens praksis Det
Page 67 and 68: • Atkomst og parkering, samt even
Page 69 and 70: Standard 1: • Egen miljøstasjon
Page 71 and 72: Baltic SeaBreeze er et prosjekt med
Page 73 and 74: 6. Viktige aspekter ved utvikling a
Page 75 and 76: 6.1 Naturmiljø land Selv om strand
Page 77 and 78: • Det bør være tilstrekkelig av
Page 79 and 80: 6.5 Reiseliv Lokalisering • Småb
Page 81 and 82: 7. Samlet referanseliste Alaska Cle
Page 83 and 84:
Halvorsen m. fl. 2008. Inndeling i
Page 85 and 86:
Often, A. , A. Bruserud. 2003. Vass
Page 87 and 88:
Vedlegg A. Rødlistede karplanter m
Page 89 and 90:
ørsmå morfologiske forskjeller er
Page 91 and 92:
Gjersjøelva (pers. medd.; jfr. Oft
Page 93 and 94:
Vedlegg B. Kriterier til marinaer f
Page 95 and 96:
Vedlegg C. Håndbøker for plasseri
Page 97:
Maryland Clean Marina Guidebook 200
Page 101:
Florida Department of Community Aff
show all

Helhetlig planlegging og utvikling av miljÃ¸vennlige ... - ciens

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?