Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens

• Atkomst og parkering, samt eventuell båtutsettingsplass
• Dersom havnen legger til rette for oppussing/behandling av båter, skal
reguleringsplanen redegjøre for håndtering av spillvann og behandling av
forurensende avfall”.
Videre fremgår det at mudring må avklares med kulturminnemyndighetene.
Grunnforhold og skredfare skal også avklares og belyses i reguleringsplan.
Den inneholder også en forventing om reguleringsplan for de enkelte havnene og innspill
til reguleringsbestemmelser.
5.1.3 Reguleringsplanlegging
I en masteroppgave om reguleringsplanlegging for småbåthavner i Tvedestrand og
Hurum fra Institutt for landskapsplanlegging på UMB, fokuseres det på avveiningen
mellom bevaring av marin natur og nytteaspektet av småbåthavner (Stokke 2010). I de to
eksemplene er det stor usikkerhet knyttet til hvordan utbygging av en småbåthavn vil
påvirke marine naturtyper som er kartlagt i de samme områdene. I begge tilfellene har
man gått langt i å vektlegge marin natur og frarådet utbygging. Dette har man gjort med
basis i føre-var-prinsippet, dvs. at man antar at tilstanden til de marine naturtypene, i
dette tilfelle svartkluft, ålegras og grunne bløtbunnsområder, vil bli negativt påvirket av
en utbygging av småbåthavn uten å ha full kunnskap om konsekvenser. Dette er for øvrig
i tråd med ny naturmangfoldlov som lovfester føre-var-prinsippet. Undersøkelsen tyder
på at den nyvunnede kunnskapen om marine naturtyper har fått stor gjennomslag i
konkret planlegging, og at det derfor haster med å få gjennomført tilsvarende
kartlegginger i andre kystkommuner med stort arealbrukspress.
Konflikt mellom regulering til småbåthavn og ålegras kom også opp i dagen i Lillesand.
Her fremmet Fiskerimyndighetene innsigelse mot en planlagt småbåthavn i en bukt man
mener ville bidra til å ødelegge den siste større forekomsten av ålegras i regionen. I brev
datert 2. mai 2006 kommer det fram at Miljøverndepartementet stadfestet innsigelsen, og
argumenterte med at utbygging av småbåthavn i den grunne bukta med ålegras ikke vil
være forenlig med viktige regionale og nasjonale fiskeriinteresser på Skagerrakkysten. I
tillegg ble det vist til St. meld. nr. 21 (2004-2005), Regjeringens miljøvernpolitikk og
rikets miljøtilstand, som påpeker at det skal tas større hensyn til biologisk mangfold i
planleggingen.
Det er også eksempler på reguleringsplaner for utbygging av småbåthavner blir stoppet
på grunn av konflikter med friluftsinteresser. En reguleringsplan i Hurum som la opp til
utvidelse av småbåthavn og tilhørende serviceanlegg på land ble delvis stoppet av
Miljøverndepartementet (brev 20. mars 2009), etter at Fylkesmannen i Buskerud ved
miljøvernavdelingen fremmet innsigelse. Fylkesmannen mente at ubyggingen ville gi økt
privatisering av strandsonen i området og redusere rekreasjonsverdien for et viktig
friluftsområde. Det ble i den forbindelse vist til at området er sentralt og et mye benyttet
friluftsområde, uten store inngrep og anlegg. Miljøverndepartementet stadfestet ikke
reguleringsplanen, og argumenterte med utbyggingen er i strid med nasjonale mål for
strandsonen, bl.a.. rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i
Oslofjordregionen, og at arealpolitikken er skjerpet under nåværende regjering.
64