Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens

Gjersjøelva (pers. medd.; jfr. Often & Ruden 2006). Når planten blomstrer kan det være
vanskelig å skille jordbærkløver fra hvitkløver, men dette er svært greit i fruktstadium:
Begerbladene vokser da til et oppblåst lite hylster som omslutter hver enkelt frø, og disse
klistres så sammen til et lyserødt, oppblåst lite hode som faller av og flyter og er tilbasset
spredning med havstrømmer. Slik spredning har ingen andre nordeuropeiske arter av
kløver Trifolium sp.
Zannichellia palustris coll. Vasskrans EN. Grunt brakkvann og leirstrand. Kysten fra Oslo
til Finnmark og så vidt i innlandet. Vasskrans er delvis delt i tre underarter hvorav to ofte
er så like at det slås sammen til et taksa, liten vasskrans Z. p. ssp. palustris og det andre
takson kalles da vasskrans Z. p. ssp. polycarpa. I rødlistesammenheng er alle formene
vurdert likt som EN Sterkt truet. Dette er ganske sikkert en riktig vurdering selv om stor
totalutbredelse kunne tilsi litt mildere rødlistekategori.
Zostera noltii Dvergålegras. EN. Grunne brakkvannsviker. De tre norske ålegrasartene er
som som ”tripp-trapp-tresko” – lang, middels og kort – og da med dvergålegras som den
minste. Dette er også den av de tre artene som kan kalles en ekte brakkvannsart, de to
andre, smalt ålegras Z. angustifolia og ålegras Z. marina, er rent marine arter som vokser i
havet, og som er vanlige langs hele norskekysten. Det er uavklart om dette er to separate
arter eller om de er to varieteter av samme art.. Dvergålegras er svært sjelden og med
rette vurdert som sterkt truet. Den er kun funnet rundt 20 steder og da i to hoveddelområder,
Oslofjorden og i Stavanger-Sunnhordaland, samt med et isolert funn i
Gåsvær på Helgelandskysten (se Artsdatabankens artskart).
Litteratur
Berg, R Y. & Wischmann, F. 1959. Juncus acutiflorus ny for Norge. Blyttia 17 (1): 45-52.
Baugen, T. 2003. Narremarihånd Orchis morio – en kresen øybeboer. Blyttia 61 (3): 164-
170.
Bratli, H. Biologisk mangfold i Ås kommune. NIJOS rapport 05/2000: 1-62.
Bronger, C. & Haugen, H.A. 1983. Vipestarr (Carex extensa Good.) i Norge. Blyttia 41 (4):
143-148.
Fægri, K. 1960. Maps of Distribution of Norwegian Plants. I. Coast Plants. Universitetet
i Bergen, Skrifter 26: 1-134 + LIV plansjer.
Elven, R. 1989. Dvergsivaks (Eleocharis parvula) funnet i Nord-Norge. Polarflokken 13(1):
55-59.
Johansen, V. & Elven, E. 1979. Salturt (Salicomia) i Finnmark. Blyttia 37 (1): 57-68.
Engan, G. 1994. Beta vulgaris ssp. maritima, funnet spontan i Norge. Blyttia 52 (1): 39-42.
Gaarder, G. 2008. Pusleplantesamfunn på Nordvestlandet. Blyttia 66 (3): 179-190.
Grøstad, T. 1999. Smalsøte Gentianella uliginosa (Willd.) Börner funnet på tre lokaliteter i
Larvik kommune, Vestfold. Blyttia 57 (1): 37.
Holt, G. 1980. Floraen ved pollen Ønna ved Landgangen, nedre Telemark. Blyttia 38 (2):
73-79.
Høeg, O.A. & Lid, J. 1949. Carex extensa, ny for Norge. Blyttia 7 (3): 87-91.
Høy, T. 2008. Marrisp Limonium vulgare ny for Norge Blyttia 66 (2): 173-174.
Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter
2010. Artsdatabanken, Norge.
Lansdown, R.V. 2008. Water-starworts Callitriche of Europe. BSBI Handbook No 11, 184
s.
Lid, J. & Lid, D. T. 2005. Norsk Flora. 7. utgåve ved Elven, R. (red.). Det Norske
Samlaget, Oslo, 1230 s.
Lundberg, A. 1992. Havstrand og nasjonale naturvernstrategier. Blyttia 50 (2): 37-45.
Naustdal, J. 1974. Callitriche pedunculata i Noreg. Blyttia 32 (1): 15-19.
88