Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens

Sammenholder vi tallene i småbåtregisteret med antall båteiere vi har beregnet for
medlemmer i småbåthavner og marinaer, finner vi at om lag en tredjedel (34 %) av alle
eiere har båten sin i en småbåthavn eller marina (se Figur 4). Dette baserer seg på
småbåthavner som er publisert av bransjeforeninger og informasjon fra andre kilder,
blant annet Båtmagasinet. Vi har brukt navngitte båtforeninger og marinaer som sikrer at
vi ikke har inkludert dobbeltregistreringer i beregningene. Antallet småbåter som er
registrert i Småbåtregisteret etter eierens bosted er sammenholdt med antall
småbåthavner. I følge andre kilder er det sannsynligvis langt flere båter som ikke er
registrert enn de som ligger i en småbåthavn.
Vi finner, ikke overraskende, at andelen fritidsbåter i småbåthavner er høyest i Oslo og
Akershus, mens den er lavest i Agder der mange småbåteiere i større grad har mulighet
for å fortøye til egne brygger og naust.
Vi har i sammenstillingen av data fokusert på håndteringen av små fritidsbåter (under 40
fot) i småbåthavner og mariner. For båter større enn 40 fot benyttes helårige båtplasser i
Oslofjordområdet med boblehavner som unngår isdannelse i havna.
Datasammenstillingen gjelder for småbåthavner med isdannelse eller fare for isdannelse i
løpet av siste halvdel av vinteren.
Det er fare for isdannelse i alle småbåthavner i Oslofjorden og Skagerrak, området i
Norge med flest småbåthavner. Dette omfatter om lag halvparten av alle småbåthavner i
Norge.
2.2 Eie av småbåt i Oslofjordområdet og ellers i landet
I Oslofjordområdet er det vanlig å begrense perioden båten ligger i sjøen til
sommerhalvåret. Typisk sesongperiode er for de fleste båthavner at utsett av båter finner
sted før 1. mai og båtopptak skjer før 1. oktober. Dette betyr at båtsesongen er begrenset
til 5 av årets 12 måneder. Med hensyn til is-forholdene i fjorden kunne antakelig
sesongen utvides til 1. desember. Men dette er upraktisk for de fleste eiere, og dessuten
er det liten bruk av båtene senhøstes. Båten tas derfor opp allerede i slutten av
september.
For resten av landet, kanskje med unntak av båthavner i de større byene, tas ikke båtene
opp om høsten. De fleste ligger ut hele året, men tas opp for stoffing, ettersyn og
eventuelt for reparasjoner i løpet av sommeren og høsten. Dette gjør at båten i stor grad
er en del av hverdagslivet, mens bruken av båtene i indre Oslofjord og i de større byene
hovedsakelig er en fritidsaktivitet.
Eie av fritidsbåt er et luksusgode (inntektselastisiteten er estimert til 1,2 1 ). I indre
Oslofjord er fritidsbåt sett på som et luksusgode for husholdninger med høy inntekt. Vi
har beregnet verdien av inntektselastisiteten for båter og en del andre varige
konsumgoder (Figur 5). Dess høyere verdien er på inntektselastisiteten, dess mer
luksusgode er varen. Dersom inntektselastisiteten er større enn 1, øker forbruket av
godet mer enn inntekten til husholdningen. Det vil si godet tar en større andel av
husholdningsbudsjettet i husholdninger med høyere inntekt enn gjennomsnittet.
1 Inntekstelastisiteten uttrykker hvor mye etterspørselen etter et gode øker ved en økning i inntekten til
individet eller husholdningen. En inntekstelastisitet lik 1.2 betyr at en 10 % økning av inntekten til
husholdningen øker eie av fritidsbåt med 12 %. Dette betyr at jo høyere inntekten til husholdningene er, jo
flere av husholdningene disponerer fritidsbåt.
12