Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens

I pilotprosjektet til Ren marina (http://renmarina.no) ble det samlet inn til sammen 1525
kilo far lig avfall (bunnstoff, ”primer”, ”polish”, malingsrester, slipt treverk mettet med
lakk/olje, glassfiber og forskjellige oljekomponenter) ved 3 marinaer i løpet av
testperioden fra mars – juni 2010. Dette er stoffer/avfall som spyles ut i sjøen eller
trekke r ned i grunnen der det ikke er rutiner for oppsamling. Dette representerer ca. 1,2
kg farlig avfall pr båt pr år – en ikke ubetydelige mengde med tanke på antall småbåter
som finnes.
I et ann et prosjekt (http://www.balticseabreeze.org) med testing av oppsamling og
rensing av vann fra båtslipp i Sverige, ble det funnet store mengder kobber, sink og
irgarol (biocide som benyttes i bunnstoff) i avløpsvannet fra slippen. Etter filtrering og
flokkulering av avløpsvannet var konsentrasjonene redusert til under 1 % av opprinnelig
verdi, men avløpsvannet var fortsatt karakterisert til tilstandsklasse V, svært dårlig.
Økt begroing
På brygger, tauverk og flytelegemer vil organismer som blåskjell, rur, sjøanemoner og
alger slå seg ned. Begroingsorganismene vil over tid falle til bunns og råtne når
organismene frigjøres, enten naturlig eller ved mekanisk rensing. Nedbrytning av
organisk materiale er en oksygenkrevende prosess. Dersom vannomrøringen er dårlig slik
at det tilføres for lite oksygen til nedbrytningsprosessen, vil systemene overbelastes og
det dannes hydrogensulfid under den videre anaerobe nedbrytningen. Dette resulterer i
”råtten bunn” med svært redusert plante- og dyreliv (Oug og Kroglund 2001, Oug m. fl.
2006, Gitmark og Walday 2008).
Redusert vannsirkulasjon i overflaten
Faste konstruksjoner og flytebrygger vil i tillegg redusere sirkulasjonen i vannmassene.
Dette kan føre til at effektene av forurensninger og organiske tilførsler forsterkes, og
både dette og de endra strøm- og bølgeforholdene vil kunne føre til endringer i
artssammensetning som nevnt tidligere for utfyllinger, med de konsekvenser dette kan ha
for økologiske funksjoner og økosystemtjenester. Spesielt i strømbakevjer vil det være
fare for økt avsetning av forurensninger. Forandringer i overflatestrømmer vil også ha
betydning for hvor forurensninger i overflatevannet, for eksempel olje og eventuelt
søppel, vil drive og kunne treffe land i områdene omkring.
I forbindelse med planlegging av en større marina i Mulvika (Holmestrand) med
anslagsvis 500 båtplasser og en bølgebryter, ble det gjort strømmålinger og modellering
av framtidig strømningsmønster. Modellberegninger viste at en bølgebryter som dekker
ca. 20 % av bredden av bukta og stikker 1 m ned i vannet, ville virke som en barriere for
overflatestrømmen og skyve vannet ned og under bølgebryteren. Modellberegningene
viste også at strømhastigheten i overflaten i bryggeanlegget ville bli redusert til halvparten
av dagens situasjon. Totalt sett tydet beregningene på at bryggeanlegget med
bølgebryteren ville gi en betydelig reduksjon av maksimal gjennomstrømning i
overflatelaget. Men ettersom Mulvika er en åpen bukt med god forbindelse med
vannmassene utenfor, ville det likevel være relativt kort oppholdstid på vannet (godt
innenfor ett døgn) og ganske fri vannutveksling (Kroglund m. fl. 2010).
I Tingsakerfjorden ved Lillesand ble det i 2006 gjort modellberegninger for å vurdere
effekter av utvidelse av en eksisterende båthavn. Båthavnen ligger beskyttet i indre
skjærgårdsområde. Modellanalysene viste at overflatestrømmene var svake og drevet av
tidevann og ferskvannstilrenning. Ved utbygging av båthavnen ble det beregnet at
vannsirkulasjonen ville bli ytterligere svekket med dannelse av bakevjer flere steder. Ved
bevisst plassering av brygger, redusert antall båtplasser og strategisk plasserte åpninger
36