Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens

1. Økning av havnekapasiteten for lystfartøyer skal fortrinnsvis skje gjennom
utvidelse av eksisterende anlegg. Nye anlegg skal kun tillates dersom utvidelse av
eksisterende anlegg ikke er mulig eller ønskelig.
2. Før utvidelse eller nyanlegg av havner for fritidsbåter tillates skal det gjøres en
samlet vurdering av havnekapasiteten og lokalisering i kommuneplanens arealdel.
3. Ved utvidelse og eventuell nyetablering av anlegg skal konflikter med boliger,
fritidsbebyggelse, fiskeriinteressene, kulturminner, landskapsbildet og
naturmiljøet unngås.
4. Ved utvidelse av eksisterende anlegg og ved eventuell nyetablering bør det
etableres gjesteplasser for allmenn bruk.
5. Ved utvidelse av eksisterende anlegg og ved nyetablering skal bygninger og
utomhusområdene anlegges slik at de kan brukes av alle befolkningsgrupper.
6. Havnene skal utformes og drives slik at forurensning unngås.
I planen foreslås det også å innføre bestemmelser om at etablering av nye og utvidelse av
eksisterende småbåthavner skal kreve reguleringsplan.
5.1.2 Kommuneplan/kommunedelplan
Det er et sterkt økende fokus på småbåthavner i kommunenes overordnede planlegging,
spesielt i Oslofjorden og Skagerrak. Ett eksempel er egne planretningslinjer i
Kristiansand kommune i den pågående rulleringen av kommuneplanens arealdel. Her
fremgår det bl.a. at man ønsker en strategi som går ut på å utvide eksisterende og satse på
nye store småbåthavner fremfor mindre havner eller enkeltbåtplasser (Kristiansand
2011:78). Man sier også noe om parkeringsandelen og at landareal ikke skal brukes til
vinteropplag. Det skal anlegges toalett og søppelhåndtering og avrenningen skal samles
opp. Havnene skal være offentlig tilgjengelige ha offentlig tilgjengelige utsettingsramper.
Vi har sett på to kommunedelplaner om småbåthavner, en i Arendal og en i Snillfjord.
Kommunedelplanen i Arendal behandler et bredt spekter av problemstillinger som
eksisterende anlegg, selve behovet og kapasiteten for båtplasser, mulige lokaliseringer og
hvilke hensyn man trenger å ta i den sammenhengen (miljø, geografi, fordeling, transport,
rettigheter til bruk, eierskap og drift). Man behandler også ulike utforminger på
småbåthavner og relasjonen til slike ting som brygger, slipper, ramper, samt bøyer og
moringer. Planen legger vekt på at: ”tilretteleggingen må gjøres på en måte som gjør
minst mulig skade på naturgrunnlaget eller andre samfunnshensyn som må ivaretas.
Utfordringene er særlig knyttet til å finne fram til egnede arealer, både i sjø og på land for
å ivareta nåværende og fremtidige behov”. Den inneholder også en forventing om
reguleringsplan for de enkelte havnene og innspill til reguleringsbestemmelser. Planen
inneholder retningslinjer for videre planarbeid som går ut på at:
• utvidelse er en fordel fremfor nyanlegg,
• det må være tilstrekkelig plass på land,
• lokalisering i konflikt med verneområder skal unngås,
• mulighetene for sanering av småbåthavnanlegg må vurderes,
• det tilrettelegges for universell utforming og adkomstvei med bil helt frem.
Snillfjords kommunedelplan har mange likhetstrekk med planen for Arendal. Her krever
planbestemmelsene også reguleringsplan for småbåthavnene og sier at:
”I reguleringsplan skal følgende forhold redegjøres for og fastsettes:
• Antall og type båtplasser. I planbeskrivelsen er det oppgitt et maksimalt antall for
hver lokalitet.
63