Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens

I båthavner der store alger og blåskjell vokser til på brygger og fortøyninger vil det ofte
bli et økt nedfall av slike organismer på bunnen som etter hvert fører til dårlige og
reduserte bunnforhold. For å hjelpe til med å øke etablering av arter som kan ta hånd om
slikt nedfall kan det settes inn kunstige rev. Det er konstruert ulike rev som fremmer
etablering av ulike arter bunndyr, og både fisk og større krepsdyr (krabbe, hummer) kan
bidra til å rydde opp på bunnen, samt at det kan komme inn flere andre organismer som
graver i og renser opp bunnsedimentene.
Dersom båthavner fører til innelukking og redusert vannkvalitet, har det i enkelte tilfeller
vært foreslått å henge ut blåskjelltau. Et stort blåskjell kan filtrere rundt 5 l vann i timen,
og en større mengde tau vil bidra til å rense partikler fra vannmassene. En negativ effekt
vil være blåskjell som faller av og blir liggende å råtne på bunnen, og man må da
kompensere med kunstige rev på bunnen som kan stimulere til etablering av dyr som
renser bunnen. Et godt eksempel på dette er det eksperimentet som er satt i gang på
Tjuvholmen der en kombinasjon av over 1000 blåskjelltau og flere hundre kunstige rev
på bunnen har stimulert til et rikt dyreliv, både av arter som renser vannmassene og av
arter som lever på bunnen. Blåskjelltauene er tett begrodd med blåskjell og sekkedyr samt
flere andre assosierte dyr, og revene på bunnen har tiltrukket seg sjøstjerner, krabber,
hummer og flere arter fisk som blant annet lever av det som faller ned fra tauene.
Selv om man ikke kan peke på eller dokumentere direkte negative effekter på plante- og
dyrelivet, vil etablering av en småbåthavn nødvendigvis føre til en endring i
miljøforholdene. En slik endring vil som oftest bli betraktet som negativ i miljømessig
sammenheng, og det kan være aktuelt med kompenserende tiltak. Å etablere kunstige
habitater som potensielt øker forekomster av fisk, krabbe eller hummer vil være et mulig
tiltak i denne sammenhengen.
Dersom en småbåthavn fører til mudring eller forflytning av sedimenter som kan tenkes
å føre til mer ustabile eller utsatte sedimentforhold kan det settes ut kunstige strukturer
for å stabilisere bunnforholdene. I tillegg til å stabilisere bunnen vil de også kunne bidra
til en raskere reetablering av dyreliv på slike modifiserte områder.
Utbygginger og aktiviteter som tunnelbygging fører til at man har store masser av stein
eller fyllmasse som man kan ha problemer med å bli kvitt. Det kan vurderes om man kan
utnytte slike masser til bygging av bryggeelementer eller kunstige rev og dermed gjøre et
problem med overskuddsmasse om til en ressurs for etablering av en miljøvennlig
småbåthavn. Det er imidlertid ikke uproblematisk å plassere sprengmasser i sjø på grunn
av utlekking av store mengder nitrogen fra sprengstoffrester, oppvirvling av skarpe
partikler etc.
5.3 Eksempler fra andre land
Det er gjort søk på internett for å finne eksempler på planlegging og drift av
miljøvennlige båthavner fra andre land, primært Sverige og Canada hvor vi hadde noe
informasjon fra før. Det er også hentet eksempler fra USA som har lett tilgjengelige
håndbøker på nettet. Mange land har systemer for ”Clean Marina” i en eller annen form
men det er ikke gjort forsøk på å lage oversikt over alt som finnes. Det er kun trukket ut
enkelte eksempler.
Sverige
Sverige har i likhet med Norge et frivillig båtregister (Frivilliga Båtregisteret) og i 2001 ble
det anslått at registeret inneholdt halvparten av småbåtene i Sverige.
67