Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens

på grunn av store gradientforskjeller (Holt 1980). Lundberg (1992) gir en oppsummering
av nasjonale naturvernstrategier for denne naturtypen – slik det var rundt 1990.
Figur 19 De fem hovedøkosystemtypene i henhold til NiN (Naturtyper i Norge), med grensen mellom
land og vannsystemer markert som en rød linje. (Fra Halvorsen m. fl. 2008.)
Naturmiljø og biologisk mangfold i strand- og brakkvannssonen
Strandsonen, møte mellom hav og land, er svært rik på arter, i særdeleshet karplanter.
Her er både høyt artsmangfold og også mange sjeldne og rødlistede arter. Dette er alle
lyselskende arter som til en viss grad tåler saltholdig grunnvann og saltsprøyt. Det finnes i
tillegg en liten håndfull brakkvannsarter samt noen ytterst få marine karplanter.
Skruehavgras Ruppia cirrhosa og ålegrasarter Zostera sp. tilhører de marine karplantene,
mens vasskrans Zannichellia palustris coll., småhavgras Ruppia maritima, stivt havfruegras
Najas marina og salturtarter Salicornia (for eksempel Johansen & Elven 1979, Vevle 1980)
tilhører gruppen brakkvannsplanter. Brakkvannsplantene og de marine artene vokser alle
i beskyttede områder med bløtbunn. Det er ingen karplanter som vokser ute i sjøsonen i
eksponert hav der det er rullesteinstrand, eksponerte strandberg eller eksponert
sandstrand. Slike steder er da heller ikke spesielt godt egnet for småbåthavner. Disse
legges helst der det er litt beskyttet og hvor det ofte kan forekomme marine karplanter
som ålegras eller brakkvannsplanter.
Småbåthavner lagt på eksponerte steder kan i enkelte tilfeller skape gunstige levevilkår for
marine karplanter ved at eksponeringsgraden og eventuelt saltholdigheten reduseres og
man dermed kan finne karplanter som ellers ikke ville vokst der. For eksempel var den
klart største populasjonen av skruehavgras i Hallangspollen (Frogn kommune) nettopp i
sjøen langs den gamle flytebrygga (Often 2006, Often & Svalastog 2006). Ellers ble det i
Hallangspollen kun funnet noen få enkeltskudd av skruehavgras. Litt på sammen måte
kan også nye flytebrygger i store innsjøer med dominans av eksponert strand, som for
eksempel i Mjøsa, gi nye habitat hvor man finner nye arter – på godt og ondt. Dette fordi
28