Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens

GIS-analyser (det vil si analyse av digitalisert kartinformasjon) av sammenhengen mellom
terreng og landskapstyper og forekomst av verdifulle natur- og kulturelementer kan
benyttes til å lage kart som viser hvilke typer terreng / landskap som er assosiert med
hvilke natur- og kulturverdier. Dette betyr at det er mulig å lage kart som gir oversikt
over landskapstyper og områder som kan forventes å ha spesielle verdier med hensyn til
natur og kultur. Det er også mulig å bruke GIS analyser til å finne egnede lokaliteter for
småbåthavner gitt ulike kriterier med hensyn til fysiske og geografiske forhold, som
utsatthet for vind, bølger, og strøm, grad av vannutskifting, terrengforhold som bratthet
– kuperthet, og gitt spesifikke dybdeforhold. Ved å sammenholde slike egnethetsanalyser
for småbåthavner gitt spesifikke krav, med informasjon om potensielt verdifulle områder
med hensyn til natur- og kulturverdier, og områder som er viktige for andre formål som
for eksempel friluftsliv, vil en ha et godt verktøy for arealplanlegging av småbåthavner.
Det er også mulig å gjøre GIS analyser for å finne ut i hvilken grad utbygging av
småbåthavner rammer ulike typer verdifull natur, og om det er noen spesielt sårbare
naturtyper eller arter som blir berørt. I Erikstad m. fl. (2002) er det gjort en slik analyse
for et enkelt inngrep, og da i forbindelse med utvidelse av Brevikterminalen i Langesund,
Telemark. Man kan tenke seg analyser av lokalisering av småbåthavner i forhold til
topografisk eller geologisk sett avvikende kystnatur (se NiN, Nye norske naturtyper,
Artsdatabanken: http://www.artsdatabanken.no/artArticle.aspx?m=243, Halvorsen m.
fl. 2009). Foruten beskyttet strand som det er lite av langs kysten kan det være
brakkvannsområder eller strandberg som består av kalkstein slik det er i indre Oslofjord
eller langs deler av Telemarkkysten. Eller det kan være lommer av bergarter med unike
naturverdier slik det finnes spredte forekomster av langs kysten – dog med en viss
konsentrasjon til Møre og Romsdal.
Lokalisering
• En bør unngå å plassere småbåthavner i sjeldne og sårbare landskapstyper, eller
landskapsområder som representerer landskapstyper med en særlig intakt og
helhetlig sammenheng mellom landformer/naturmiljø og historisk utvikling
knyttet til næringsmessig bruk av kystsonen.
• En bør også unngå plassering av småbåthavner i landskapsområder som er visuelt
eksponert og som dermed vil påvirke et stort område/ flere landskapstyper
• Småbåtanlegg på steder med allerede store landskapsinngrep (industri,
steinbrudd, massetak etc.) kan brukes aktivt som avbøtende/ rehabiliterende
tiltak i forhold til landskapet.
Utforming
• En bør velge utbyggingslokaliteter som begrenser landskapsvirkninger og hvor
eksisterende terrengformer og vegetasjonsmiljø i størst mulig grad kan bevares
intakt.
• En bør unngå lokalisering og utforming som skaper visuelle og funksjonelle
brudd i strandsonen, og unngå å gripe inn i helhetlige sjøtilknytta bruksmiljø med
lang historisk kontinuitet, etc.
Kunnskapsmangler
• Vi mangler et representativt kunnskapsgrunnlag for landskapstyper innen alle
kysttilknytta landskapsregioner. Ved etablering av kunnskapsgrunnlaget bør
kartlegging foretas samlet innen hele landskapsregioner.
• Det er ikke gjort vurderinger av sårbarhet i forhold til småbåtanlegg og
tilsvarende inngrep i strandsonen i ulike landskapstyper.
71