Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens

Callitriche brutia (syn. pedunculata) Stilkvasshår VU (Sårbar). Leirgrunn på elveoser ut i
havet, gjerne saltvannspåvirket, vestlig og svært sjelden på Nord-Vestlandet (Naustdal
1974). Første funn i Norge ble gjort av Ove Dahl så sent som i 1896: ”Søndfjord: Inderst i
Dalsfjorden, i brakvand 4/8- 1896, Ove Dahl herb O”. Denne vesteuropeiske arten av vasshår
(Lansdown 2008; se Often 2009) er karakteristisk i fruktstadium da de små nøttefruktene
sitter på lange stilker – noe ingen andre norske vasshårfrukter gjør. Arten er kun kjent fra
Gaular, Førde, Naustdal, og Jølster kommuner i Sundfjord, alle Sogn og Fjordane
(Gaarder 2008). Få forekomster gjør arten sårbar.
Carex extensa Vipestarr VU (Sårbar). Strandeng. Fra Telemark til Vest-Agder. Denne
slektningen av den vanlige og vidt utbredte arten gulstarr C. flava er svært sjelden i Norge
og kun funnet en håndfull steder mellom Kragerø og Kristiansand. Den er ganske
karakteristisk ved at den vokser i tette tuer og med svært lange støtteblad. Den vokser i
saltsivbeltet – så til starr å være er den ganske salttolerant (Bronger & Haugen 1983). Den
ble funnet som ny for Norge så sent som i 1949 og da på Skåtøy utenfor Tvedestrand på
en ekskursjon i regi av Botanisk forening (Høeg & Lid 1949).
Carex paniculata Toppstarr VU (Sårbar). Strandsump, ytterkyst fra Hvaler til Nord-
Trøndelag. Denne arten danner store og langlevde tuer, ofte med få individ i hver
populasjon. Hver kan være ekstremt langlevde (Fægri 1960). Det er funnet noen få nye
forekomster (Often & Haugan 1998), men artens kjente utbredelse i Norge har knapt
endret seg siden Knut Fægri skrev om den for 50 år siden.
Carex punctata Prikkstarr NT (Nær truet). Strandeng. Ytterkyst fra Telemark til Rogaland.
Utbredelsen, økologien og morfologien til prikkstarr ligner den for vipestarr, bortsett fra
at mens vipestarr er tette små tuer er prikkstarr glisne matter. Dette rotsystemet gjør den
litt mer robust mot miljøendringer enn vipestarrens små tuer (derfor NT). Prikkstarr
vokser også litt mer inn fra stranda i mer etablert strandeng, av og til i bergskorter nær
sjøen.
Centaurium littorale Tusengylden EN (Sterkt truet). Strandeng og strandberg. Østfold til
Rogaland.
Centaurium pulchellum Dverggylden. VU. Strandeng og strandberg. Østfold til Vest-Agder.
Disse to nære slektningene har nesten identisk utbredelse og økologi. De er omtrent like
sjeldne og vokser av og til sammen. Dverggylden er oftest ettårig (spirer om våren og
blomstrer og dør samme sommer), mens tusengylden spirer om høsten og overvintrer
som rosett for så å blomstre, sette frø og visner påfølgende sommer. Det er ikke uvanlig
at man i planteslekter finner slike tvillingarter med litt ulik livsstrategi. Begge arter vokser
som oftest på litt eroderte flekker på kortvokst strandeng. De har gått sterkt tilbake da
kortvokst strandeng enten er grodd til av storvokste arter som takrør, mjødurt og
sivaksarter eller nedbygd.
Elatine hexandra Skaftevjeblom. NT (Nær truet). Leiret vannkanter, ferskvann og
brakkvann. Denne lille ettårige pusleplanten er funnet langs kysten fra Østfold til
Naustdal og Stryn i Sogn og Fjordane (Lid & Lid 2005). Den ser ut til å være svært
sjelden inne i fjordene og finnes mest i ytre fjordstrøk.
Eleocharis parvula Dvergsivaks NT (Nær truet). Brakkvannsstrand. Våt leirete havstrand og
grunt brakkvann. Østfold til Nordland (Elven 1989). Gaarder (2008) skriver: ”I likhet med
stilkvasshår ser dette ut til å være ei ekte brakkvannsplante, og den vokser også gjennomgående på litt
dypere vann enn flere av de andre pusleplanten”. Dvergsivaks er på mange måter en litt vanskelig
art da den er svært lik den svært mye vanligere nålesivaks Eleocharis acicularis. Bortsett fra
85