Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens

svaberg og er slik sett ikke et sted hvor det er sannsynlig med ønske om båthavn.
Lokaliteten vil være mer utsatt for hyttebygging.
Najas marina Stivt havfruegras EN. Brakkvann i fjæresonen eller ferskvann nær sjøen.
Østfold, Aust-Agder og Vest-Agder. Denne lille ettårige, gaffelgreina og tanglignende
karplanten er svært sjelden i Norge. Den er med rette vurdert som sterkt truet EN. Stivt
havfruegras har vært kjent fra 12 forekomster eller forekomstgrupper, hvorav 9 var mer
eller mindre intakte fram til 1990 (se: http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/#/
Rodliste2010/Vurdering/Najas+marina/45086). Det nevnes i Artsportalen at
havfruegras er truet på forskjellig vis, blant annet av båthavner og
kanalisering/tilgjengeliggjøring av brakkvannspoller.
Potamogeton pusillus Granntjønnaks VU. Brakkvann og ferskvann. Kysten fra Oslo og
Akershus til Rogaland, innlandet til Hedmark (Lid & Lid 2005). De aller fleste funn av
granntjønnaks er i ferskvann. Det er imidlertid noen få funn i brakkvannspytter
(Gressvik, Arekilen, Lierstranda) noe som gjør at arten er relevant å vurdere i forbindelse
med småbåthavner i marine områder. Granntjønnaks kan lett forveksles med andre
småvokste tjønnaksarter. Et ganske godt kjennetegn er de forholdsvis spisse og stive
bladene. Plantene er som regel kortvokste, og den kan minne om trådtjønnaks Stuckenia
filiformis, dette til forskjell fra de ganske mange nærlike artene som er langskuddsplanter.
Primula nutans Finnmarksnøkleblom NT. Strandeng. Troms (Nordreisa), spredt i
Finnmark øst til Sør-Varanger. Vår rase av P. nutans coll. er begrenset til Nord-Norge og
Bottenvika (Lid & Lid 2005). Vi har derfor et internasjonalt ansvar for denne arten
utover det å sikre levedyktige populasjoner i Norge. De fleste forekomstene er på
strandeng, men det hender denne arten også vokser i kulturbetinget vegetasjon og da i
våt eng litt vekk fra sjøen.
Stuckenia pectinata Busttjønnaks NT. Brakkvann og baserikt ferskvann. Kysten fra Oslo til
Finnmark, noen få lokaliteter i ferskevann i innlandet. Dette er en langskuddsplante, opp
til 2 m. Denne vekstformen deler den med den sjeldne sliretjønnaks S. vaginata og den
ganske vanlige trådtjønnaks S. filiformis. De svært smale bladene skiller imidlertid disse tre
artene fra andre langskuddsarter av tjønnaks, og har gjort at det i dag er vanlig å regne
dem til en egen slekt Stuckenia sp. Trådtjønnaksslekta. Vi tror busttjønnaks er svært
sjelden og at den burde den vært vurdert som mer truet enn NT.
Tillaea aquatica Firling VU. Brakkvannsstrand og ferskvannsstrand. Østfold til Nordland.
Denne knøttlille, ettårige bergknappslektningen er funnet ganske mange steder i
flomsonen langs elver og innsjøer (e.g. Often 2002). Det hender også at den vokser i øvre
del av fjæresonen, typisk i kant av brakkvannspøler. Den er trolig gått tilbake på begge
typer habitat, henholdsvis som følge av vannkraftreguleringer og nedbygging av
brakkvannsområder. Firlinger sørøstlig og sjelden på Vestlandet, men den ble nylig
funnet en god del steder på Møre (Gaarder (2008). Det kan kanskje tyde på at den er noe
vestpå vanligere enn antatt.
Trifolium fragiferum Jordbærkløver EN. Strandeng. Oslofjorden til Vest-Agder. Denne
ganske nære slektningen av hvitkløver T. repens er svært sjelden i Norge, og den har gått
sterkt tilbake på grunn av gjengroing, i noen tilfeller nedbygging av strandsonen. Den er
derfor med rette vurdert som EN Sterkt truet. Den matteformende voksemåten gjør den
imidlertid ganske robust lokalt på den måten at små forekomster kan greie seg lenge så
fremt voksestedet ikke blir ødelagt eller at det gror igjen av mjødurteng, kratt eller skog –
eller at det blir veltet en småbåt i vinteropplag rett over klonen, slik utgangen ble for den
ene, isolerte forekomsten av jordbærkløver innerste i Bunnefjorden, på vestsiden av
87