Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige ... - ciens

Karplanter – artsomtale
Da strandsonen er et svært viktig karplantehabitat er det i Vedlegg A gitt en nærmere
omtale av de viktigste rødlistede karplantene som kan tenkes å bli negativt berørt av økt
bygging av småbåthavner. Dette er i første rekke arter med stor andel av sine
forekomster på beskyttet strand (dvs. naturtyper som strandeng og strandsump) og i
brakkvannsområder.
Dette er relativt sjeldne naturtyper – og derfor potensielt truet ved inngrep som selektivt
rammer denne naturtypen, dette i skarp kontrast til det aller meste av Norges kyst som vil
være mer eller mindre eksponerte strandberg, klippekyst og rullesteinstrand hvor det ikke
vil være så ønskelig å legge småbåthavner som i en beskyttet vik. Derfor vil heller ikke
arter og naturtyper knyttet til eksponert kystnatur i samme grad være utsatt for det
selektive inngrep som en småbåthavn er.
Generell vurdering med tanke på endringer i artssammensetning
Inngrep i brakkvannssonen kan spesielt endre saltholdigheten, og tilsynelatende små
inngrep grep kan få ganske store konsekvenser på artssammensetning da mange
ferskvannsarter ikke tåler brakkvann, og brakkvannsarter tåler heller ikke saltvann. Også
det motsatte kan forekomme; at saltvannsarter forsvinner hvis vannet får for lavt
saltinnhold. Rørslett (1975) dokumenterer hvordan litt økning i saltholdighet har endret
vannplantefloraen på deler av Øra ved Fredrikstad. Inngrep i mer marine og
bølgeeksponerte områder kan føre til endringer i strøm- og bølgemønstre (både med
hensyn til styrke og retning). Disse endringene vil ha størst påvirkning på arter som lever
i sjøen, men vil også kunne påvirke arter og artssammensetning på land.
Spesielle geologiske forekomster
I naturmangfoldloven er det spesifisert et mål om å ta vare på biologisk mangfold,
geologisk mangfold og landskapsmangfold som tre uavhengige målsettinger.
Geologisk vern er en del av naturvernet og har lange tradisjoner, slik som naturvernet for
øvrig (Framstad m. fl. 2010). Geologi og geomorfologi var viktige i den første fasen av
det formelle klassiske naturvernet i Norge, og er i dag dekket opp gjennom
Naturmangfoldloven. Geologiske lokaliteter er spesifisert under betegnelsen spesielle
naturtyper som det skal tas hensyn til på lik linje med andre naturtyper i
arealplanleggingssammenheng. Viktige spesielle naturtyper (geologiske forekomster) i
strandsonen kan være bergartsformasjoner med fossiler eller mineralforekomster. Flere
slike er fredet (se Figur 21 og 22, Miljøverndepartementet 1985). I tillegg er en del
kvartærgeologiske forekomster med strandmerker etter dagens og tidligere tiders havnivå
viktige og sårbare i forhold til mange typer arealbruk.
Geologiske forhold er også viktige fordi deres egenskaper er med på å styre de
økologiske forholdene på stedet. Det er derfor en overlapping mellom geologiske
forekomster definert som spesielle naturtyper i naturmangfoldloven og naturtyper slik
disse er definert i NiN-systemet. Et eksempel på en NiN-naturtype av denne type er
kystgrotter.
30