2009 Rapport: Kunst og kultur i opplæringen - Aud Berggraf Sæbø
2009 Rapport: Kunst og kultur i opplæringen - Aud Berggraf Sæbø
2009 Rapport: Kunst og kultur i opplæringen - Aud Berggraf Sæbø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
kunstfagene <strong>og</strong> læring i andre fag er mer dynamisk <strong>og</strong> interaktivt enn tidligere forskning har<br />
vist, <strong>og</strong> at dette påvirker både lærere <strong>og</strong> elever. Det avgjørende for læringsresultatet er ikke at<br />
elevenes kompetanser <strong>og</strong> ferdigheter overføres fra kunstfag til andre fag, slik det ofte hevdes,<br />
men at elevene tar i bruk et bredt spekter av kompetanser <strong>og</strong> ferdigheter på tvers av<br />
kunnskapsområdene <strong>og</strong> fagene i skolen.<br />
3.3.2 Betydning av kunstfaglig opplæring for læring <strong>og</strong> trivsel<br />
Et annet forskerteam (Chatterall, Chapleau, & Iwanaga, 1999) studerte skoleprestasjoner til<br />
elever på 8., 10. <strong>og</strong> 12 klassetrinn i forhold til omfang av kunstfag. De fant klare <strong>og</strong><br />
signifikante forskjeller mellom alle elevene samlet, uavhengig av sosioøkonomiske gruppe,<br />
<strong>og</strong> for de elevene som tilhørte den laveste sosioøkonomiske gruppen, i forhold til i hvilken<br />
grad de var engasjert i kunstfaglig arbeid. Elever som var sterkt engasjert i kunstfag (”higharts”),<br />
hadde generelt bedre læringsresultat i de andre fagene som inngikk i undersøkelsen, de<br />
kjedet seg mindre i disse fagene <strong>og</strong> hadde høyere fullføringsgrad, enn elevene som i liten eller<br />
ingen grad var involvert i kunstfag (”low-arts”). I tillegg ble forskjellen mellom gruppene som<br />
studerte ”high-arts” <strong>og</strong> ”low-arts” i den laveste sosio-økonomiske gruppen, større etter som<br />
tiden gikk, <strong>og</strong> var aller størst mellom de eldste elevene på 12. klassetrinn. Denne forskningen<br />
peker på betydningen av at alle kunstfagene inngår i elevenes opplæring, fordi de positive<br />
læringsresultatene er avhengig av bredden <strong>og</strong> omfanget i elevenes kunstfaglige opplæring.<br />
Champions of Change pr<strong>og</strong>rammet fant at den dynamiske interaksjonen som oppstår mellom<br />
fagområdene når kunstfag integreres med andre fag i det samme undervisningsopplegget (arts<br />
integration) akkumulerer kunnskap <strong>og</strong> forståelse på et dypere plan. Champions of Change<br />
forskerne konkluderer blant annet med at kunstfagene selvsagt er viktige i seg selv fordi<br />
kunstneriske opplevelser <strong>og</strong> erfaringer beriker vårt liv <strong>og</strong> øker vår livskvalitet, men de er like<br />
viktige for vår forståelse av verden. De er <strong>og</strong>så viktige for vår k<strong>og</strong>nitive vekst <strong>og</strong> utvikling<br />
fordi de motiverer til innsats <strong>og</strong> læring på tvers av fagene. Forskerne finner at kunstfagene<br />
verken er underordnet som støtte - <strong>og</strong> helpefag til andre fag eller sentrale kjernefag, som er<br />
viktigere enn alle andre. <strong>Kunst</strong>fagene er likeverdige med andre fag <strong>og</strong> like viktige som alle<br />
andre fag, for en helhetlig utvikling <strong>og</strong> opplæring for oss alle (Fiske, 2002).<br />
En annen forskningsrapport, Critical Links: Learning in the Arts and Student Academic and<br />
Social Development (Deasy, 2002), presenterer en innholds- <strong>og</strong> resultatoversikt av totalt 62<br />
16