2009 Rapport: Kunst og kultur i opplæringen - Aud Berggraf Sæbø

2.3 Kunst og kultur i opplæringen - kort oppsummering
Kunst og håndverk
Alle rektorene gir uttrykk for at det er i faget kunst og håndverk skolen har lykkes best. Faget
har høyt kvalifiserte faglærere/kunstnere, arbeider temaorganisert med kompetansemålene,
samarbeider tematisk med skolens andre fag, er opptatt av å ivareta generelle og fagspesifikke
grunnleggende ferdigheter og kompetanser og har et omfattende timetall. Lærerne gir elevene
god veiledning, noe å strekke seg mot og tid til å arbeide grundig. Faget har utviklet en aktiv
utstillingstradisjon på skolen og i lokalmiljøet for å synliggjøre faget og elevenes arbeider.
Det mener rektorene og lærerne betyr mye for elevenes engasjement, resultat og følelse av
mestring, som dermed virker meget positivt tilbake på elevene, lærerne og faget. Elevenes
utstilte arbeider ”taler for seg”, uten å kreve mer tid og innsats fra elever og lærere.
Musikk
Alle skolene har høyt og godt kvalifiserte lærere i musikk. En bevisst satsing på mer
improvisatoriske musikkformer i form av ulike typer trommekurs, komponering og samspill,
tilrettelegging for bruk av sang og musikk i alle klasserom, samt et utstrakt samarbeid mellom
musikk, dans og drama i de fleste timer er klare suksessfaktorer ved den barneskolen i
undersøkelsen som absolutt mener at de har lykkes med musikkopplæringen som en del av
elevenes helhetlige opplæring. Alle rektorene forteller om et musikkfag som er aktivt med i
tverrfaglig prosjektarbeid. Et par av rektorene gir likevel uttrykk for at de i mindre grad har
lykkes med opplæringen i musikk enn i kunst og håndverk, fordi musikk er mer tradisjonelt
organisert med all opplæring i egne timer. Musikk synes i mindre grad enn kunst og håndverk
å arbeide med tema hentet fra andre fag. Samtidig gir det langt lavere timetallet mindre tid til
faglig fordypning, ferdighetstrening og utvikling av kompetanser og kvalitet som kan gi
elevene en sterk mestringsfølelse i faget. Videre har musikkfaget en tradisjon som i større
grad enn kunst og håndverk har vært avhengig og opptatt av ferdighetstrening; det å kunne
synge og spille et instrument. Men tverrfaglige prosjekt og samarbeid om forestillinger hvor
musikk inngår og hvor elevene får vist fram sine kompetanser og kvaliteter, framstår her som
meget vellykkede prosjekt med tanke på alle elevenes helhetlige utvikling og læring.
Dans
Skolene mener de lykkes i danseopplæringen fordi elevene får opplæring i dans av lærere som
har dansefaglig kompetanse. Kravet til lærerens kompetanse gjør at det varierer om
hovedtyngden av opplæringen i dans er lagt til musikk eller kroppsøving fordi dans i stor grad
er et ferdighetsfag i forhold til tradisjonell dans og folkedans. Skapende dans krever selvsagt
9