2009 Rapport: Kunst og kultur i opplæringen - Aud Berggraf Sæbø

og andre fag i opplæringene? En nærliggende forklaring kan være at kunstfaglig praksis
vektlegger det skapende og elevaktive i opplæringen og at alle kunstnere/ faglærere i estetiske
fag vil ha en allmennfaglig kompetanse, i det minste fra vidergående skole, som gir dem en
kompetanse til å se og forstå sammenhenger mellom eget kunstfag og allmennfag. Men
omvendt er det mange lærere med god kompetanse i allmennfag som mangler en tilstrekkelig
kompetanse i kunstfag, til å se og forstå sammenhengen mellom kunstfag og allmennfag.
Problemet er at det store flertall av allmennlærere ikke har hatt opplæring i estetiske fag etter
ungdomsskolen, og i lærerutdanningen har omfanget av de obligatoriske estetiske fagene blitt
redusert ved hver ny revisjon. Fra og med 2003 inngår ikke estetiske fagstudier i den
obligatoriske delen av studiet, med unntak av et kort innføringskurs i drama 31 . På denne
bakgrunn kan det være en stor utfordring at Road Map for Arts Education (UNESCO, 2006)
mener at en forutsetning for å lykkes med kunst og kultur i opplæringen er både høyt
kvalifiserte lærere i kunstfagene og at alle lærere har en viss kunstfaglig kompetanse.
Med tanke på kunstfagenes betydning i elevenes helhetlige læring og utvikling, er det
et åpent spørsmål hva de ulike kunstfagene egentlig bidrar med i opplæringen. Internasjonal
forskning (jfr kap 3) har i større grad vært opptatt av fellestrekkene enn forskjellene mellom
fagene i denne sammenhengen. De viktigste forskjellene mellom kunstfagene ligger i selve
kunstuttrykket og de ferdigheter, materialer og teknikker som inngår i opplæringen. Kunst og
håndverk uttrykker seg i linjer, form og farge gjennom materialer, musikk i lyd gjennom
instrumenter, dans i bevegelse gjennom kroppen og drama i rolle gjennom både kropp,
stemme og bevegelse. Dans og drama er i langt større grad kroppslige fag enn kunst og
håndverk og musikk, noe som gjør at en kan anta at dans og drama i særlig grad kan ivareta
kroppslige kompetanser i opplæringen, som utvikling av kroppsbevissthet og nonverbal
kommunikasjon. Kunst og håndverk og drama har det til felles at de ofte arbeider med
utgangspunkt i et tema, og at utvikling av ferdigheter skjer i en situert tematisk sammenheng.
Maling, tegning, bygging eller forming i materialer tar utgangspunkt i et tema eller en
oppgave, som gjerne kan hentes fra andre fag i skolen. Dette kommer klart fram i eksemplene
i denne undersøkelsen. Dramatisering handler om å dramatisere noe, og dette innholdet hentes
fra andre fag, i denne undersøkelsen som oftest fra norsk og engelsk. Musikk og dans
arbeider selvsagt også med tema, men disse temaene er i større grad hentet fra eget fag, som
for eksempel å danse, spille, lytte og synge, som eksemplene i denne undersøkelsen viser. Et
viktig spørsmål er hva disse forskjellene kan betyr og bidra med i elevenes opplæringen.
31 Det er her store variasjoner mellom utdanningsinstitusjonene i omfang og tilbud.
52