2009 Rapport: Kunst og kultur i opplæringen - Aud Berggraf Sæbø

5.7.3 Læringskvaliteter ved tverrfaglig arbeid mellom kunstfag og andre fag
Både rektorer og lærere gir uttrykk for at de oppnår svært mye mer når klassestyrere/ andre
faglærere og lærere for estetiske fag jobber sammen. Da kan flere fag ”flettes sammen” rundt
et tema og elevene kan oppleve et tema som gjennomsyrer flere fag. Videre gir lærerne
uttrykk for at en mer variert undervisning og bruk av estetiske fag innen andre fagområder gir
en bredde i tilnærmingsmåter som virker forløsende i forhold til elevenes mulighet til å
tilnærme seg stoffet. En lærer sier at elevene får ” ... større forståelse av det vi har arbeidet
med. Elevene oppfatter ofte at helheten er større og omfatter mer enn det vi kan lese rent
teoretisk”. Andre sier at flere elever husker teorien og tar den innover seg på en helt annen
måte dersom det integreres estetiske læringsmetoder i det teoretiske, og at en stor stor bredde i
arbeidsformer, tilnærmingsmåter og uttrykksformer dermed øker muligheten til å nå
kompetansemål i teorifag.
Flere trekker fram den nære sammenheng mellom matematikk og kunst og håndverk.
Geometriske symboler, matematiske symboler og formler, målestokk og areal er eksempler
fra matematikk som også inngår i kunst og håndverk. En lærer som underviser i matematikk
forteller at hun ofte har opplevd at elever har fått en helt annen forståelse for matematikken
når de har integrert konkrete formingsaktiviteter. En annen nevner arbeid med brøkregning,
og det at brøk kan bearbeides som mønstre både i dans, musikk og visuell kunst. Lærerne
erfarer at elevene forstår innholdet i de ”abstrakte” begrepene bedre, når de arbeider konkret
med dem i formingsaktiviteter. En lærer i ungdomsskolen stiller seg likevel noe mer åpent til
læringseffekten: ”Ungdomsskolen er svært teoritung, og for mange som opplever liten
mestring i noen av de teoreriske fagene, kan det hende at samarbeid med estetiske fag, gjør
stoffet mer tilgjengelig. Dette kan henge sammen med at skolene og lærerne på
ungdomsstrinnet i denne undersøkelsen synes å vektlegge flerfaglig undervisning og tema- og
prosjektarbeid mindre enn på barnetrinnet, noe som også samsvarer med annen forskning
(Haug, 2004). Spørsmålet er om dette også kan være noe av grunnen til den synkende faglige
innsatsen i teorifaglig arbeid som forskningen viser skjer blant norske grunnskoleelever dess
eldre de blir? (Imsen, 2003). Elevene sier selv i de årlige elevundersøkelsene at for lite variert
og for ensidig elevaktivitet i de teoretiske fagene er grunnen til deres manglende innsats i
fagene (Furre, Danielsen, Stiberg-Jamt, & Skaalvik, 2006). Dette samsvarer også med at
elevundersøkelsen viser at elevene trives best med de estetiske og praktiske fagene i
opplæringen.
Men de positive erfaringene er i klart flertall: ”De estetiske fagene er meget viktige
fordi de skaper motivasjon og variasjon i undervisningen og i elevenes læring. Uten disse
38