2009 Rapport: Kunst og kultur i opplæringen - Aud Berggraf Sæbø

tilbudet. Som eksempel på et flott etterarbeid nevner rektor at elevene på ungdomstrinnet
laget sin egen variant av en lokalhistorisk forestilling, etter at de hadde sett en lokalhistorisk
forestilling i nabokommunen som del av DKS tilbudet. Slik ble erfaringene fra forestillingen
grundig bearbeidet i en lokal samfunnshistorisk sammenheng. Andre peker også på den
inspirasjon som lærere og elever erfarer gjennom at det kommer andre profesjonelle inn i
skolen og gir impulser til skolens egne tema- og prosjektforestillinger. Samtidig er det også på
denne skolen lærere som mener at DKS har et potensial som kan utnyttes bedre: ”Her bør det
være muligheter. Hittil har jeg nok følelsen av at vi har tatt imot det vi har fått. Vi har nok
ikke vært aktive nok til å påvirke/komme med egne innspill til DKS”. Også rektor gir uttrykk
for at skolen ønsker å arbeide mer med å utvikle egne tilbud og opplegg innenfor DKS.
Muster skole har et meget aktivt forhold til DKS gjennom samarbeidet med kunst og
kulturinstitusjoner i kommunen og fylket. Arbeidet er organisert i samarbeidsprosjekt som
planlegges og integreres i skolens tematiske halvårsplaner. DKS bidrar blant annet med
kunstnere utenfra som jobber sammen med lærerne og elevene over en lengre periode i et
samarbeidsprosjekt om gamle byggeskikker og som knyttes til opplæringen i kunst og
håndverk, norsk, matematikk og andre fag. Elevene lærer å bygge hus etter gamle
husbyggetradisjoner, samtidig som de lærer om gamle byggeskikker og levemåte på denne
tiden. Ellers forteller rektor om DKS prosjekter hvor elevene har lært å lage tegneseriestriper,
om forfatterbesøk og midler til å dra til museum som ligger i andre kommuner i fylket. Han
mener lærere og elever forbereder seg godt til DKS prosjekter og at de gjennomgående er
godt integrert i skolens årsplanlegging. I tillegg ser rektor gjerne at skolen utvikler flere egne
tilbud og opplegg innenfor DKS.
Rektor ved Nesta skole forteller at ut i fra tilbudene de får fra fylket og kommunen,
velger skolen ut de tilbud og forestillinger som passer inn i forhold til årsplaner og det elevene
skal arbeide med. Samtidig prøver skolen å sette sammen et både omfattende og mest mulig
variert tilbud til lærere og elever, slik at helheten ikke blir for ensidig i forhold til en kunstart.
Skolen ønsker ikke en overvekt av for eksempel konserter og bildekunst, selv om tilbudet
kanskje er størst i disse kunstuttrykkene. En av lærerne som underviser i norsk, samfunnsfag
og RLE mener at dette gir som resultat at elevene får oppleve mye spennende via DKS. Hun
trekker blant annet fram en friteaterforestilling om improvisasjon og tekstskaping som
eksempel på et tilbud som i ettertid blir aktivt brukt av norsklærerne i emnet tekstskaping.
Skolen er selv meget aktiv i forhold til å skape og delta i prosjekter i samarbeid med DKS og
kunst- og kulturinstitusjoner i nærmiljøet som intergrert del i den kunstfaglige opplæringen.
De tidligere omtalte prosjektene Samtidig med tiden og Urban life er blant annet gode
46