2009 Rapport: Kunst og kultur i opplæringen - Aud Berggraf Sæbø

Etterpå dramatiserer elevene relativt spontant deler av teksten. Elever diskuterer hva de tror
vil skje, hvordan relasjonene er mellom personene o. l . Læreren fletter også inn lærer-i-rolle,
og mener elevene får et aktivt og lystbetont forhold til stoffet, og at de husker teksten mye
bedre etterpå. Den blir ”litt deres” fordi de har gitt den sitt uttrykk og tolkning.
5.4.2 Kvaliteter ved opplæringen i drama
Ingen av skolene synes å ha lagt opp til en systematisk opplæring i drama i egne timer, for
eksempel i norsk faget, på lik linje med opplæringen i dans. Samlet sett forteller lærerne og
rektorene ved de fire skolene om en undervisning i drama som inkluderer dramatisering av
fagstoff i de fleste av skolens fag, både inne og ute i naturen, og om tema- og prosjektarbeid
hvor elevenes produserer ulike typer forestillinger. Kun ved en av skolene er det en lærer som
forteller at hun bruker drama som en mer utforskende prosess i norskfaget. Ellers er det helst
dramatisering lærerne forteller om, noe som kan tyde på at lærerne gjennomgående mangler
en formell dramafaglig kompetanse. Det gjør blant annet læreren bak denne kommentaren:
”Jeg har dramatisert eventyr i norsk, men med variable resultat”. Forskning viser at når
læreren mangler kompetanse i drama, blir resultatet ofte en tradisjonell reproduksjon av
tekstens faktainnhold. Elevene arbeider enten relativt selvstendig i mindre grupper eller med
læreren som instruktør for en felles dramatisering. Gruppearbeidet forstyrres i tillegg i stor
grad av elever som ikke makter denne frie arbeidsformern, og i større fellesprosjekter kan det
være vanskelig å ivareta enkeltelever (Sæbø, 2009). Men gjennomgående forteller lærerne i
denne undersøkelsen at elevene liker å dramatisere, at de lærer og forstår eventyret eller den
teksten de jobber med på et helt annen måte enn når de bare leser, at læringen blir elevaktiv
og lystbetont og at bruk av enkle kostymer og det å være i rolle gjør elevene modigere i den
muntlige framføringen. Andre trekker fram at elever som strever med å lese, i dramatisering
får delta og vist seg fram på lik linje med de som er gode til å lese og at det gir selvtillit å få
vise fram noe for et takknemlig publikum.
5.6 Digitale medier/ film
Film defineres ikke som et eget estetisk fag i Strategiplan for kunst og kultur i opplæringen
(KD 2007, s. 10), men nevnes under omtalen av Kunnskapsløftets nye læreplaner hvor det
sies at alle ”fagene bringer elevene i kontakt med alle typer og former av uttrykk innen visuell
kunst, musikk, film, scenekunst og litteratur” (ibid, s. 21). Mer presist er kompetansemålene
for digitale medier plassert i Kunst og håndverk. Av de totalt 71 målformuleringene under de
fire hovedområdene i faget, er 12 målformuleringer knyttet til digitale medier. I tillegg
32