2009 Rapport: Kunst og kultur i opplæringen - Aud Berggraf Sæbø

hvorfor det er disse aspektene som særlig trekkes fram. Er det fordi det faglige utbyttet er
mindre eller mindre synlig? Er det sosiale og personlige utbyttet så stort at det skygger for det
faglige? Kan det være at lærerne mangler en kompetanse som gjør at de ikke ser og kan sette
ord på det faglige utbyttet? Dette kan også handle om at de ulike faglærerne har forskjellige
erfaringer med samarbeidet. Blant lærere i kunst og håndverk er det som eksempel noen som
har andre faglige erfaringer, enn det flertallet gir uttrykk for. En mener at i felles forestillinger
er det primært dramafaget det arbeides med, og at kunst og håndverk, musikk og eventuelt
dans i større grad inngår i samarbeidet uten sammenheng med egne årsplaner. En annen lærer
i kunst og håndverk i ungdomsskolen mener at det er mer naturlig for henne å samarbeide
med norsk, matematikk og naturfag, enn med musikk, dans og drama. Hun begrunner dette
med at: ”Selv om vi har en felles estetisk plattform føles det ikke så naturlig å samarbeide
med de andre kunstfagene. Kunst og håndverk er jo, hvis vi ser bort fra den estetiske og
kreative siden, et veldig forskjellig fag fra musikk, dans og drama”. Men omvendt mener en
allmennlærer med musikk i fagkretsen at det gode samarbeidet i de estetiske fagene viser det
nære slektskapet mellom fagenes uttrykksformer. Dette reiser nye interessante spørsmål om
hva som egentlig er fellestrekk og forskjeller ved de estetiske fagene. Ved en av skolene
inngår både dans og drama nokså fast i musikkfaget. Er grunnen at disse fagenes egenart her
gjør det lettere å samarbeide?
Selv om det store flertallet av lærerne gir uttrykk for positive erfaringer i samarbeidet,
har de samtidig noen kommentarer om enkeltelever som det er interessant å se nærmere på.
En lærer sier at han ikke kan se noen negativt i et samarbeid mellom de estetiske fagene om
en felles forestilling, samtidig som han sier ”Noen faller dessverre utenfor uansett”. En annen
som også er meget positiv sier: ”Det som ofte forstyrrer både oss og arbeidet er de få elevene
som synes dette er ”kjedelig”. De forårsaker forstyrrelser og noe negativ oppmerksomhet”.
Dette står i kontrast til læreren som mener at alle elevene i de estetiske fagene har muligheter
til å få til ting på et annet vis enn i de teoretiske faga. I kunstfagenes skapende arbeid kan den
samme oppgaven ha mange løsninger og den enkelte kan finne sin måte å løse oppgaven på,
og at det er med og styrker selvfølelsen hos elevene i det å lykkes. Fordi lærerne forteller om
en dominerende dramatiserings- og forestillingsproduksjon, kan det være et spørsmål om
problemer som oppstår handler om elevernes sosiale kompetanse. Forskning viser at elever
med mer spesielle sosiale behov, lett faller utenfor i en mer reproduserende dramatisering
(Sæbø, 2009). Dersom det er tilfelle er et viktig spørsmål om det er noen, og i tilfelle hvilke,
kvaliteter i selve dramatiseringsprosessen som kan forbedres til beste for både disse ”som
alltid faller utenfor” og resten av elevene.
42