2009 Rapport: Kunst og kultur i opplæringen - Aud Berggraf Sæbø
2009 Rapport: Kunst og kultur i opplæringen - Aud Berggraf Sæbø
2009 Rapport: Kunst og kultur i opplæringen - Aud Berggraf Sæbø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
5 KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN<br />
5.1 Rektors satsing på kunst <strong>og</strong> <strong>kultur</strong> i <strong>opplæringen</strong><br />
I forskningspr<strong>og</strong>rammet ”Evaluering av Reform 97” finner Gunn Imsen at den enkelte skoles<br />
utviklingsorientering i stor grad påvirkes av skolens ledelse, det vil si rektors kompetanse <strong>og</strong><br />
interesse innenfor skoleutvikling (Imsen, 2003).<br />
5.1.1 Rektors kunstfaglige kompetanse<br />
Alle de fire rektorene i denne undersøkelsen har en reell <strong>og</strong>/eller formell kunstfaglig<br />
kompetanse. Alle fire gir klart uttrykk for at de har stor tro på verdien av kunstfaglig<br />
opplæring <strong>og</strong> ser den som en del av et helhetlig opplæringsmiljø. Det gir grunn til å anta at det<br />
er rektors kompetanse <strong>og</strong> interesse innen kunst <strong>og</strong> <strong>kultur</strong> som er drivkraften for skolens<br />
satsing. Dette samsvarer godt med resultater fra det 3-årige forskningsprosjektet ”The Arts<br />
Keystones to learning” (Eriksson, 2005) som ble gjennomført i Chicago Public Schools med<br />
det mål å forbedre elevenes totale læringsresultat <strong>og</strong> helhetlige læring. Den faktoren som<br />
hadde størst betydning <strong>og</strong> bidro til prosjektets suksess var nettopp skolens ledelses<strong>kultur</strong> ”...<br />
the ability to inspire, motivate and guide a collective toward the realization of shared goals”<br />
(ibid, s.5). Rektorene i vår undersøkelse gir klart uttrykk for rektors ansvar <strong>og</strong> betydning her.<br />
”Det er rektors evne <strong>og</strong> vilje til å satse på de estetiske fagene som er den viktigste<br />
forutsetningen for å lykkes. Det hjelper ikke om lærerne i de estetiske fagene sier det er viktig<br />
dersom rektor ikke er enig”, sier en av dem ”fordi de estetiske fagene vil alltid være i<br />
mindretall”. Skal skolen samlet satse på kunst <strong>og</strong> <strong>kultur</strong> i <strong>opplæringen</strong> er rektors kunstfaglige<br />
kompetanse grunnleggende i form av ”å ville <strong>og</strong> vite at disse fagene har overføringsverdi til<br />
elevenes totale læringsmiljø <strong>og</strong> læringsresultat”, sier en annen <strong>og</strong> fortsetter: ”Rektor må tro på<br />
kunstfagenes verdi i <strong>opplæringen</strong> <strong>og</strong> styre deretter”. Det kommer klart fram i rektorenes svar<br />
at dette ikke handler om å satse på de estetiske fagene på kostning av skolens andre fag, men<br />
at det <strong>og</strong>så satses på de estetiske fagene, både som egne fag <strong>og</strong> i tverrfaglig tema- <strong>og</strong><br />
prosjektarbeid med det mål å styrke elevenes læringsmiljø <strong>og</strong> læringsresultat.<br />
5.1.2 Rektors syn på kunst <strong>og</strong> <strong>kultur</strong> <strong>og</strong> skapende læring<br />
Rektorene i vår undersøkelse har en stor tro på elevaktiv <strong>og</strong> skapende læring. Dette kommer<br />
til uttrykk ved at de er opptatt av å realisere den totale læreplanen. De refererer både til den<br />
generelle delen i læreplanen som vektlegger betydningen av å utvikle det hele mennesket,<br />
hvor det skapende er en integrert del av det hele mennesket, til delen om prinsipper <strong>og</strong><br />
retningslinjer for <strong>opplæringen</strong>, hvor blant annet sosial <strong>og</strong> <strong>kultur</strong>ell kompetanse inngår, <strong>og</strong> til<br />
21