2009 Rapport: Kunst og kultur i opplæringen - Aud Berggraf Sæbø

5.4 Dans
Dans defineres som et estetisk fag i Strategiplan for Skapende Læring (KD 2007, s. 10), men
er ikke et fag med egne faste timer i grunnskolen. Faget er integrert i musikk og kroppsøving.
Av musikkfagets 57 kompetansemål inkluderer 10 dans, og av kroppsøvingsfagets 47 mål
skal 8 ivareta dans. Totalt sett har dans dermed 18 kompetansemål. Målene ivaretar et
dansefaglig innhold: å skape egne danser, beherske og framføre norske, internasjonale og
egne danser. Mer spesifikke faglige mål inngår ikke i dans, slik de for eksempel inngår i
kompetansemålene for musikk i den samme planen.
Nordaker (2009) finner at mangelen på gode avgrensinger av dans som
kunnskapsområde og fag i grunnskolen begrenser forståelsen av dansefagets didaktiske
potensial. Dansen er hovedsakelig blitt legitimert med at den er en godt egnet til å utvikle
generelle mål innen oppdragelse og danning, samt at den er personlighetsutviklende.
Organisering
Alle de fire rektorene forteller at undervisningen i dans er lagt til både musikk- og til
kroppsøvingsfaget, men samtidig er lærernes kompetanse i dans avgjørende for hvor
hovedvekten ligger. Inn i mellom leier skolen inn andre profesjonelle for å gi opplæring i
dans. I tillegg forteller alle rektorene at dans ofte inngår i prosjekt- og forestillingsarbeid.
Gråtun skole (1-7) har faglærere i kroppsøving og musikk som har dans som en del av
sin kompetanse og er ansvarlig for opplæringen. Opplæringen inngår fast i disse fagene.
Ved Arken skole (1 – 10) er dans knyttet spesielt til musikk, men noe dans er lagt til
kroppsøving. I tillegg har skolen leid inn dansere utenfra som ekstra inspirasjon til lærere og
elever. En systematisk opplæring i dans starter på mellomtrinnet gjennom en egen
opplæringsplan for hvilke danseformer elevene skal beherske på hvert årstrinn.
Muster skole (5 – 7) organiserer opplæringen i dans som egne timer innenfor fagene
musikk og kroppsøving og som en del av arbeidet med forestillinger der flere kunstfag inngår.
Fordi Nesta skole (8 – 10) har lærere i musikk som har videreutdanning i dans legges
hovedtyngden av danseopplæringen til musikkfaget. I tillegg inngår dans i den årlige revyen
som skolen/ elevene setter opp og i tema- og prosjektarbeid gjennom året.
5.4.1 Eksempler på undervisningsopplegg i dans
Bevegelse til musikk – 1 årstrinn
Elevene varmer ofte opp med musikk og dans. De hermer først etter læreren. Etterpå står
elevene etter tur foran klassen og finner på bevegelser til musikken som de andre skal herme
etter. Læreren mener dette kan være ganske utfordrende for enkelte av elevene.
28