2009 Rapport: Kunst og kultur i opplæringen - Aud Berggraf Sæbø

Kunstfagene har videre det til felles at det er det skapende elevaktive arbeidet med
utgangspunkt i fagets teknikker, uttrykksformer og materialer, som er grunnleggende for
læringsresultatet i fagene. Det skapende aspektet forutsetter at elevene får en opplæring som
utvikler deres faglige kompetanse i fagene, først da har de noe å være skapende med. Fagene
har og det fellestrekket at det å utvikle denne kompetansen krever tid, materiell og utstyr.
Mangler læreren eller elevene denne faglige kompetansen, reduseres kunstfagene lett til en
overfladisk aktivitet. Manglende tid avsatt til faget vil føre til begrenset og mangelfull
opplæring i faget, uavhengig av hvilket kunstfag det gjelder, selv om læreren har høy
kompetanse. Kunst og håndverk og musikk er i tillegg i større grad enn dans og drama,
avhengig av tilgang til nødvendig utstyr og materiell i opplæringen.
Det estetiske ved fagene er knyttet til det spesielle ved kunstfagenes uttrykks- og
erkjennelsesform. Begrepet estetikk er knyttet til det å erkjenne og forstå gjennom sanse- og
følelseserfaringer. Det betyr at det sanselige, det følelsesmessige og det kroppslige i fagets
kunstneriske praksis integreres med det kognitive i lærings- og erkjennelsesprosessen. Det er
dette vi idag kaller for en estetisk læreprosess. Men denne estetiske læreprosessen må
realiseres i fagenes praksis dersom kunstfagenes potensalet for læring og erkjennelse skal
virkeliggjøres. Det forutsetter at elevene reflekterer over de estetiske erfaringene som det
skapende arbeidet gir. Denne refleksjonen vil selvsagt være individuell, men skje sammen
med læreren og andre elever i opplæringen.
Når det estetiske omtales i andre fag, for eksempel i matematikk, nevnes ofte det vakre
i tallenes utforming. Dette handler først og fremst om en estetisk opplevelse, det at tall og
omgivelser kan ha en spesiell og interessant utforming. Men dette er kun en side av den
estetiske dimensjonen. Elevene vil ikke forstå begrepet 8 selv om tallet er aldri så vakkert
utformet. For å forstå begrepet 8 må arbeidet inkludere praktisk handling og erfaring med
mengden 8. Det vanligste i dag er nok at dette foregår med konkrete objekter som eleven kan
telle, flytte på og gruppere på ulike måter, det vil si en nokså analytisk og språklig form for
læring. Det er her kunstfagene kan bidra med å sette denne begrepslæringen inn i en estetisk
praksis, enten dette skjer i kunstfagene, integreres i matematikk eller skjer som et samarbeid
mellom flere fag, det vil si gjennom å integrere estetiske læreprosesser i opplæringen.
I denne undersøkelsen er det rektorer og lærere med en kunstfaglig kompetanse som
først og fremst er opptatt av og utvikler tematiske og tverrfaglige undervisningsopplegg som
inkluderer estetiske læreprosesser. En kan lure på hva det skyldes. Har lærere i estetiske fag et
mer elevaktivt og skapende kunnskaps- og læringssyn enn lærerne i de andre fagene? Har
lærere i estetiske fag større forutsetninger for å se muligheter for samarbeid mellom kunstfag
51