2009 Rapport: Kunst og kultur i opplæringen - Aud Berggraf Sæbø

denne undersøkelsen som alle har et spesielt og aktivt forhold til kunst og kultur i
opplæringen, har satset på meget høyt kvalifiserte faglærere, kunstnere og musikere i kunst og
håndverk og musikk. I dans, drama og media som ikke har egen fagstatus i grunnskolen og
derfor et langt mindre timeomfang, har lærerne gjennomgående mindre faglig kompetanse. Er
det tilfeldig, eller et bevisst valg? Dersom det er slik at elevenenes opplæringsresultat er
avhengig av lærernes kompetanse, trengs det jo like gode lærere i alle fag, uavhengig av
fagets status og omfang i utdanningen. Er grunnen at det finnes flere kvalifiserte lærere i
kunst og håndverk og musikk, enn i dans, drama og media 30 ? Eller er grunnen at rektorene
først og fremst må sikre seg høyt kvalifiserte lærere i grunnskolens timeplanfestede fag og
egentlig ikke ser på dans, drama og media som fag? Kunst og håndverk er tydelig det
kunstfaget som fungerer best i elevenes opplæring ved skolene i denne undersøkelsen. Ville
de andre kunstfagene vært like vellykkede i opplæringen dersom de hadde samme timetall og
like høyt kvalifiserte lærere som kunst og håndverk? Drama synes å være det faget hvor det
stilles minst krav til lærernes kompetanse, med den konsekvens at det er dramatisering som
dominerer i faget. Som en lærer sier: ”I likhet med alle lærere dramatiserer jeg eventyr i
norsk”, det er bare noe alle gjør. Likevel forteller lærerne at elevene både forstår, husker og
lærer bedre det lærestoffet de har dramatisert. Hva ville skjedd om elevene hadde lærere med
høy kompetanse som også tok i bruk mer utfordrende og utforskende dramasjangre i
opplæringen som forskningen viser ikke bare gjenskaper lærestoffet i en dramatisering, men
utforsker det i improvisert samspill i et dramaforløp, hvor også læreren er i rolle, og som kan
skape en dypere og mer reflektert forståelse for lærestoffet? (Sæbø, 2009).
6.2 Kunstfagenes fellestrekk og forskjeller i opplæringen
De estetiske fag i utdanningen har det til felles at de er relatert til en kunstform i samfunnet.
Derfor blir det mer og mer vanlig at de estetiske fagene kalles kunstfag. Bakgrunnen er både
kunstfagenes bevissthet om at de er kunstfag og det at andre fag i utdanningen har arbeidet
med å bevisstgjøre sitt estetiske innhold. De estetiske fagene har det til felles at de har et
kunstfaglig innhold som de henter fra sine respektive kunstformer. Det handler om å skape,
uttrykke, oppleve og reflektere i forhold til kunstfagets praksis og teori. I et kunstfag vil
opplæringen derfor handle om å utvikle og bruke skapende kompetanse, utvikle og bruke
kunnskaper og ferdigheter i fagets uttrykksformer, utvikle og bruke evnen til å oppleve kunst,
og utvikle og bruke evnen til å reflektere i og over kunstneriske uttrykk og opplevelser.
30 Dans, drama og media inngår ikke i oversikter om lærernes kompetanse, f.eks. i Kvalitet i opplæringen
(Stmelding 31 (2007-2008).
50