2009 Rapport: Kunst og kultur i opplæringen - Aud Berggraf Sæbø

4 OM UNDERSØKELSEN
4.1 Om skolene i undersøkelsen og selve gjennomføringen
Rammene for dette forprosjektet er et mindre case studie av 4 - 6 skoler som har utmerket seg
ved at de har et aktivt forhold til kunst og kultur i opplæringen. Prosjektets tidsramme
forutsatte at i løpet av en ukes tid måtte disse skolene være funnet, valgt og spurt om de var
villige til å delta i dette forprosjektet. Dette var ingen lett oppgave av flere grunner.
For det første finnes det finnes ingen nasjonal oversikt over skoler som spesielt satser
på og vektlegger kunst og kultur i opplæringen, for eksempel gjennom en satsing på de
estetiske fagene i faglig og tverrfaglig arbeid og/ eller en bevisst satsing på samarbeid med
Kulturskolen eller Den kulturelle skolesekken. De skolene vi henvendte oss til ble funnet via
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, blant Utdanningsdirektoratets
demonstrasjonsskoler og blant deltakende skoler i Kulturskolens MOT prosjekt. Dernest ble
det et problem at de fleste av disse skolene, sa nei til deltakelse etter at rektor hadde spurt
lærerne om de var villige til å delta 16 . De fire skolene som sa ja til deltakelse, hadde en god
spredning på grunnskolens trinn. Det ble bestemt at forprosjektet måtte nøye seg med disse 17 .
De fire skolene som sa ja til å delta i prosjektet representerer hver sin del av landet; en
skole i Nord-, en i Midt- , en i Vest- og en i Øst Norge. Skolene har fått fiktive navn, og ingen
rektorer eller lærere omtales ved navn:
Gråtun skole, 1 – 7 trinn, med 3 paralleller på hver basis/klassetrinn
Arken skole, 1 – 10 trinn, med ca. 380 elever fordelt på 10 klassetrinn
Muster skole, 5 – 7 trinn med 4 paralleller på hvert av de tre trinnene
Nesta Skole, 8 – 10 trinn, ca. 340 elever fordelt på 4 basisgrupper på hvert klassetrinn
De utvalgte skoler har det til felles at de er i den gruppen av norske grunnskoler som har et
aktivt forhold til kunst og kultur i opplæringen. I hvilken grad de fire utvalgte er blant de
skoler som har størst og sterkest satsing på kunst og kultur i opplæringen, er likevel et åpent
spørsmål. Det som er sikkert er at de fire utvalgte skolenes innsats og satsing på kunst og
kultur er noe ekstra og spesiell i forhold til det norsk skoleforskning viser er gjennomsnittet i
dagens skole (Haug, 2004) 18 .
16 Begrunnelsen var at lærerne enten ikke hadde tid å svare innen tidsfristen for den nettbaserte undersøkelsen
eller at de hadde så mange hendvendelser i løpet av året at de syntes de hadde gjort nok.
17 Til tross for at en lang liste med skoler ble forespurt, var det kun fire som hadde sagt ja i slutten av uke 12,
mens rammen for prosjektet var 4 – 6 case skoler.
18 ”Resultat fra evalueringa av Reform 97” (Haug 2004) viser at den estetiske dimensjonen, tema- og
prosjektarbeid, lek og estetiske og elevaktive læringsformer har en beskjeden plass i norsk skolehverdag.
19