ABC om ryggmargsskade - helsepersonell

More documents

Recommendations

Info

Det AKUTTE STADIet Tidlig rehabiliteringsfase Faren for å utvikle medisinske komplikasjoner som følge av ryggmargsskaden er stor i denne fasen. Komplikasjoner forlenger sengeleiet, reduserer rehabiliteringspotensialet og forsinker selve rehabiliteringen og må derfor, så langt som overhodet mulig, unngås. Målet er at pasienten går komplikasjonsfri over i den aktive rehabiliteringsfasen. Følgende områder krever spesiell oppmerksomhet i tidligfase – se de enkelte kapitlene angående: • lungefunksjon - respirasjon • hud/trykksår • blodomløpet - trombose/emboli • urinveier • fordøyelsessystemet • ernæring Når vitale funksjoner er stabilisert skal pasienten overføres til aktiv rehabilitering ved en spinalenhet. Dette er en enhet hvor personalet er godt kjent med alle medisinske tiltak som kan forebygge og behandle komplikasjoner etter ryggmargsskader. De jobber bredt tverrfaglig og hovedmålsettingen er å bidra til at pasienten oppnår et funksjonsnivå som er best mulig - ut fra sine forutsetninger. Dette betyr også en prosess fra å være pasient og bli behandlet, til å ta ansvar for seg selv og sin framtid. Stabilisering av brudd De aller fleste pasientene med instabile columnafrakturer med eller uten nevrologiske utfall opereres ved at det settes inn skruer, stag eller plater som fester virvlene sammen. De som ikke opereres, har frakturer som er tilstrekkelig stabile for konservativ behandling. Når skaden sitter i cervikalcolumna vil pasienten bruke nakkekrage i minst 8 uker, mens noen pasienter med frakturer i thorakal- eller lumbalcolumna må bruke korsett. Operatørene vil vurdere om det er behov for andre bevegelsesrestriksjoner. Spinalt sjokk Spinalt sjokk kan inntreffe i skadeøyeblikket. All impulsaktivitet i ryggmargen under skadenivået vil da opphøre, både den somatiske og den autonome. Innledningsvis kan derfor alle pasienter med ryggmargsskader ha slappe lammelser. Nevronaktiviteten kommer imidlertid tilbake, men på individuelt forskjellige tidspunkter. Hos enkelte kan det spinale sjokket vare i bare noen få timer. Hos andre kan det vare i 6 til 8 uker. I denne perioden er det ingen tonus verken i tverrstripet eller glatt muskulatur som styres fra ryggmargen. Pasienten vil derfor ha problemer med reguleringen av det kardiovaskulære system. Dette gir seg utslag i både temperaturreguleringsproblemer og i blodtrykkreguleringsproblemer. Etter den spinale sjokkfasen kan man, avhengig av skadenivå, få refleksstyrt aktivitet og spasmer. 18
kroPPSlige foRAnDRInger og nødvendige tiltAK Blodomløpet Blodomløpet består av hjertet og blodårene, dvs. arterier/pulsårer, kapillærer/hårrørsårer og vener/samleårer, (se figur). Hjertet pumper oksygenrikt blod ut i det store kretsløp, og mottar igjen blod fra kroppen for å pumpe det gjennom lungene så det på nytt blir oksygenrikt (det lille kretsløp). Hjertefrekvensen er normalt 60-70 slag pr. minutt i hvile, og kan stige til over 200 (maksimalpuls) ved aktivitet. Hvilepuls og maksimalpuls varierer, avhengig bl.a. av alder og treningstilstand. Hjertets aktivitet reguleres bl.a. av den blodmengde som til enhver tid er til stede og av det autonome nervesystem. Muskelaktivitet i ekstremitetene er vesentlig for at blodet skal pumpes tilbake til hjertet. Kardiovaskulær dysfunksjon ved ryggmargsskader Ved en ryggmargsskade vil brudd i autonome ledningsbaner, sammen med immobilitet, bidra til kardiovaskulær dysfunksjon. Ulike faktorer påvirker det kardiovaskulære systemet i akuttfasen og på lang sikt. Under nevnes kort noen konsekvenser som omfatter det kardiovaskulære systemet. Utfyllende informasjon må hentes fra faglitteratur som er mer inngående (tips finnes i referanselisten). Endringer i puls- og blodtrykksregulering: Vagotoni Episoder med langsom puls kan forekomme hos personer med tetraplegi. Årsaken er en relativ sympatikusdominans i den første tiden etter skade. Utløsende faktorer kan være intubasjon eller suging av slim i luftveiene. Det er rapportert om tilfeller der vagotonien slår over i hjertestans. Hypotoni Ved skade i nivå Th6 eller høyere vil det autonome nervesystemet påvirkes slik at blodtrykksreguleringen blir unormal; blodtrykket er generelt lavt (lav sympatikus-aktivitet), det systoliske trykket er typisk 90-110mmHg. Oversikt over blodomløpet. Ortostatisme Systolisk blodtrykksfall over 20 mmHg ved posisjonsendring. Dette er tydeligst de første ukene etter skade i nivå Th6 eller høyere, men kan hos enkelte vare ved. 19
Page 1 and 2: ABC om ryggmargsskade for helsepers
Page 3 and 4: Muskelstyrke.......................
Page 5 and 6: Forord Mål og hensikt med heftet P
Page 7 and 8: REHABILIteRIngSPROSESSen Dagens til
Page 9 and 10: Behandlingslinje for ryggmargsskade
Page 11 and 12: yggmargen - anatoMI Ryggsøylen (co
Page 13 and 14: HVA SKJER NÅR RYggMARGEN BLIR SKAD
Page 15 and 16: 0 = absent 1 = altered 2 = normal N
Page 17: utfallsbilde etter en cervikal hype
Page 21 and 22: 21 reaksjon (blodprøve) kan også
Page 23 and 24: lengde-/tensjonsforholdet for diafr
Page 25 and 26: for de som ikke har tilfredsstillen
Page 27 and 28: Ernæring Sunn, næringsrik mat og
Page 29 and 30: B. Overvekt Etter at vekten har sta
Page 31 and 32: Fordøyelsessystemet De fleste pers
Page 33 and 34: at fiber skal kunne gjøre nytte i
Page 35 and 36: Huden Hva består huden av? Huden e
Page 37 and 38: Røyking er en risikofaktor fordi d
Page 39 and 40: Seksualitet/fertilitet Seksualitet
Page 41 and 42: Menn med ryggmargsskade De fleste m
Page 43 and 44: ingen hudfølelse nedenfor skadeste
Page 45 and 46: kan være smerte over skadenivå,
Page 47 and 48: Leiring av armene i liggende og sit
Page 49 and 50: Tenodesegrep Ved en tetraplegi på
Page 51 and 52: Trening Målet med behandling og tr
Page 53 and 54: SPESIelle UTFORDRIngeR VED RYggMARG
Page 55 and 56: • dersom blodtrykk ikke normalise
Page 57 and 58: Behandling 1. mobilisering vil redu
Page 59 and 60: Kvinner - beinskjørhet - menopause
Page 61 and 62: er et problem kun i de enkelte musk
Page 63 and 64: Kategori III: Tap av hele hudlaget
Page 65 and 66: Steder på kroppen som er spesielt
Page 67 and 68: PSYKologISKE FORHOLD Skade på rygg
Page 69 and 70:
variasjon, har nyere resiliensforsk
Page 71 and 72:
duserer usikkerhet og gir mulighet
Page 73 and 74:
FYSIoteRAPI, TRenING og FYSISK AKTI
Page 75 and 76:
sitteflater med og uten hjelpemidle
Page 77 and 78:
AKTIVItet OG DeltAGELSE Ergoterapi
Page 79 and 80:
Tilrettelegging av bolig Tilrettele
Page 81 and 82:
cusstøtte være varig. Det er da a
Page 83 and 84:
Bil og bilkjøring Rehabiliteringst
Page 85 and 86:
Økonomiske og praktiske hjelpeordn
Page 87 and 88:
lant personer med varig og vesentli
Page 89 and 90:
Omsorgslønn Dersom man har et stor
Page 91 and 92:
Brukerstyrt personlig assistanse (B
Page 93 and 94:
Barn som pårørende Lov om helsepe
Page 95 and 96:
Urinveier • normal aldringsproses
Page 97 and 98:
forekomst sees med økende alder. I
Page 99 and 100:
99
Page 101 and 102:
ekke kliniske forsøk er blitt star
Page 103 and 104:
Livslang oPPFølging Livslangt pers
Page 105 and 106:
BRUKERORGANISASJoneR Hovedorganisas
Page 107 and 108:
avslutning Takk til Landsforeningen
Page 109 and 110:
REFERANSER TIL LItteRATUR OG FORSKN
Page 111 and 112:
Fawkes-Kirby, T. M. et.al. (2008).
Page 113 and 114:
113 Lerdal, A. og Fagermoen M.S. (r
Page 115 and 116:
Tasiemski, T. et.al. (2005). The as
Page 117 and 118:
ORtoSER VED TETRAPlegI Hvileortose
Page 119 and 120:
Publisert av: Landsforeningen for R
show all

ABC om ryggmargsskade - helsepersonell

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?