ABC om ryggmargsskade - helsepersonell

More documents

Recommendations

Info

Kroniske smerter kan medføre en betydelig psykisk belastning der man kan føle seg utslitt og nedtrykt, og hvor bekymringer og negative tanker tar mye plass. Forskning viser at negative følelser og tanker øker smerteopplevelse ved at smerteforsterkende stoffer utskilles i hjernen og sentralnervesystemet. For å motvirke slike tendenser kan det være fordelaktig med psykologisk oppfølging. Psykologen kan hjelpe til med flere ting: trening på teknikker som kan redusere smerte og negative følelser og tanker, økt fokus på hva som er god og funksjonell mestring av smertene, samt individuell samtaleoppfølging eller oppfølging i gruppe. Sist, men ikke minst, er det viktig å si at effekten av medikamentell og psykologisk oppfølging kan motvirke smerte på forskjellige måter. Det vil si at optimalisert behandling av langvarige smerter bør bestå av begge typer oppfølging. Spastisitet Spastisitet er et komplekst uttrykk for skade på sentralnervesystemet og skyldes at forbindelsen mellom hjerne og muskulatur helt eller delvis er brutt. Spastisitet oppleves som økt og ukontrollert muskelspenning. Skaden i sentralnervesystemet forårsaker i tillegg lammelse, svekket bevegelseskontroll og økt trettbarhet i muskulaturen. Ved klinisk undersøkelse finner man økt motstand ved passiv bevegelse og livlige og/eller patologiske reflekser (for eksempel Babinski refleks). Lett til moderat spastisitet kan ha positive effekter. Det gir bedret blodsirkulasjon som beskytter mot hevelser i beina og mot blodpropp. Spastisitet kan også være nyttig i praktiske sammenhenger, som for eksempel bedret funksjon ved forflytning eller gange. Alvorlig spastisitet kan være til hinder i daglige praktiske situasjoner, og er forbundet med smerter og søvnproblemer. Det kan lett oppstå feilstillinger i ledd som fører til at gange og forflytning kan bli mer problematisk. Det kan også utvikle seg sår på grunn av stadig gnisning av spastiske deler av kroppen mot underlag. Hva kan gjøres? Tiltak som fysisk trening, tøyninger av spastisk muskulatur og ståtrening bør gjøres regelmessig gjennom hele livet. Dette motvirker økning av muskelspenninger. I første rekke gjøres slike tiltak rent forebyggende, men de kan også bidra til å redusere plagsom spastisitet. Fysioterapeuten kan hjelpe pasienten å prøve ut ulike tiltak og utarbeide individuelt treningsprogram, men det viktigste er regelmessig egentrening for å dempe spastisitet. Ofte er det nyttig å starte dagen med tøyninger, fordi om nettene opplever man økt spastisitet på grunn av lite bevegelse. Dersom disse tiltakene ikke er nok, kan medikamenter prøves. Førstevalg er gjerne Baklofen (Lioresal) tabletter. Tablettene trappes opp etter en bestemt plan til tilfredsstillende effekt oppnås. Opptrapping er nødvendig for å unngå utvikling av bivirkninger som tretthet og pusteproblemer. Nedtrapping gjøres på samme måte. Som regel tolereres medikamentet godt, men effekten på spastisitet kan være varierende fra person til person og er ofte beskjeden. Tizanidin (ikke registrert i Norge) og benzodiazepiner kan prøves. Sedasjon er den viktigste bivirkningen av disse medikamentene. Hvis problemene knyttet til spastisitet er betydelige, og man lider av utbredt spastisitet i bena, er det mulig å legge inn en pumpe under huden som avgir medisin i nærheten av ryggmargen (baklofenpumpe). I tilfelle spastisitet 60
er et problem kun i de enkelte muskler eller muskelgrupper, kan behandling med Botulinum toksin-injeksjoner i de spastiske muskler hjelpe. Hvis pasienten opplever at spastisiteten plutselig forandrer seg, bør man først lete etter årsak og dernest behandle denne hvis mulig. Alle smertefulle tilstander eller infeksjoner kan føre til økt spastisitet. Vanligste årsak til økt spastisitet er urinveisinfeksjon. Syringomyeli Dersom en person med ryggmargsskade får symptomer som: Undersøkelse • sykehistorie • klinisk undersøkelse • MR Behandling • følg situasjonen nøye • rådfør med nevrokirurg om eventuell operativ behandling • unngå svært krevende fysisk arbeid/aktivitet • forverring av motorisk eller sensorisk funksjon • smerter • økt svette • endring i spastisitet • endret vannlatningsmønster Så kan det være indikasjon på såkalt syringomyeli. Dette er en betegnelse på en tilstand der det oppstår et væskefylt hulrom i ryggmargen (medulla spinalis). Syringomyeli dannes i tilknytning til skadested, eller like ved. Årsaken til denne tilstanden er ikke kjent, men man antar at arrdannelse i ryggmargen kan spille en rolle. Man tror trykkforandringer i margen kan føre til at disse hulrommene vokser og nervevevet i området blir påvirket. Hyppighet ved ryggmargsskade I en studie fant man at opptil 30 % er utsatt for denne komplikasjonen, men tallene er usikre (Bonfield et al 2010). Henvis til spesialist for videre undersøkelser. 61
Page 1 and 2:
ABC om ryggmargsskade for helsepers
Page 3 and 4:
Muskelstyrke.......................
Page 5 and 6:
Forord Mål og hensikt med heftet P
Page 7 and 8:
REHABILIteRIngSPROSESSen Dagens til
Page 9 and 10: Behandlingslinje for ryggmargsskade
Page 11 and 12: yggmargen - anatoMI Ryggsøylen (co
Page 13 and 14: HVA SKJER NÅR RYggMARGEN BLIR SKAD
Page 15 and 16: 0 = absent 1 = altered 2 = normal N
Page 17 and 18: utfallsbilde etter en cervikal hype
Page 19 and 20: kroPPSlige foRAnDRInger og nødvend
Page 21 and 22: 21 reaksjon (blodprøve) kan også
Page 23 and 24: lengde-/tensjonsforholdet for diafr
Page 25 and 26: for de som ikke har tilfredsstillen
Page 27 and 28: Ernæring Sunn, næringsrik mat og
Page 29 and 30: B. Overvekt Etter at vekten har sta
Page 31 and 32: Fordøyelsessystemet De fleste pers
Page 33 and 34: at fiber skal kunne gjøre nytte i
Page 35 and 36: Huden Hva består huden av? Huden e
Page 37 and 38: Røyking er en risikofaktor fordi d
Page 39 and 40: Seksualitet/fertilitet Seksualitet
Page 41 and 42: Menn med ryggmargsskade De fleste m
Page 43 and 44: ingen hudfølelse nedenfor skadeste
Page 45 and 46: kan være smerte over skadenivå,
Page 47 and 48: Leiring av armene i liggende og sit
Page 49 and 50: Tenodesegrep Ved en tetraplegi på
Page 51 and 52: Trening Målet med behandling og tr
Page 53 and 54: SPESIelle UTFORDRIngeR VED RYggMARG
Page 55 and 56: • dersom blodtrykk ikke normalise
Page 57 and 58: Behandling 1. mobilisering vil redu
Page 59: Kvinner - beinskjørhet - menopause
Page 63 and 64: Kategori III: Tap av hele hudlaget
Page 65 and 66: Steder på kroppen som er spesielt
Page 67 and 68: PSYKologISKE FORHOLD Skade på rygg
Page 69 and 70: variasjon, har nyere resiliensforsk
Page 71 and 72: duserer usikkerhet og gir mulighet
Page 73 and 74: FYSIoteRAPI, TRenING og FYSISK AKTI
Page 75 and 76: sitteflater med og uten hjelpemidle
Page 77 and 78: AKTIVItet OG DeltAGELSE Ergoterapi
Page 79 and 80: Tilrettelegging av bolig Tilrettele
Page 81 and 82: cusstøtte være varig. Det er da a
Page 83 and 84: Bil og bilkjøring Rehabiliteringst
Page 85 and 86: Økonomiske og praktiske hjelpeordn
Page 87 and 88: lant personer med varig og vesentli
Page 89 and 90: Omsorgslønn Dersom man har et stor
Page 91 and 92: Brukerstyrt personlig assistanse (B
Page 93 and 94: Barn som pårørende Lov om helsepe
Page 95 and 96: Urinveier • normal aldringsproses
Page 97 and 98: forekomst sees med økende alder. I
Page 99 and 100: 99
Page 101 and 102: ekke kliniske forsøk er blitt star
Page 103 and 104: Livslang oPPFølging Livslangt pers
Page 105 and 106: BRUKERORGANISASJoneR Hovedorganisas
Page 107 and 108: avslutning Takk til Landsforeningen
Page 109 and 110: REFERANSER TIL LItteRATUR OG FORSKN
Page 111 and 112:
Fawkes-Kirby, T. M. et.al. (2008).
Page 113 and 114:
113 Lerdal, A. og Fagermoen M.S. (r
Page 115 and 116:
Tasiemski, T. et.al. (2005). The as
Page 117 and 118:
ORtoSER VED TETRAPlegI Hvileortose
Page 119 and 120:
Publisert av: Landsforeningen for R
show all

ABC om ryggmargsskade - helsepersonell

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?