ABC om ryggmargsskade - helsepersonell

More documents

Recommendations

Info

Øvre urinveisinfeksjon (pyelonefritt) Bakteriene har angrepet nyrene og nyrebekkenet. Symptomer • kraftige infeksjonssymptomer med sykdomsfølelse, høy feber og frostbyger • smerter i ryggen/flanken Infeksjonen kan føre til bakterier i blodbanen (sepsis). Øvre urinveisinfeksjon behandles vanligvis med intravenøs antibiotika i sykehus. Når skal man behandle nedre urinveisinfeksjon? Mange personer med ryggmargsskade har ofte bakterier i urinen uten at dette gir symptomer (asymptomatisk bakteriuri). På grunn av risiko for at bakterier skal bli motstandsdyktige mot antibiotika skal behandling startes bare dersom bruker/pasient har symptomer på infeksjon (se symptomer over). Det kan være vanskelig for personer med ryggmargsskade å tolke signalene fra kroppen riktig dersom symptomene er diffuse, med fare for at man ”overbehandler” eller ”underbehandler”. Ved mistanke om urinveisinfeksjon anbefales det å kontrollere urinen med urin-stix. Dersom denne er positiv skal det tas urin til dyrkning. Dyrkning av urinen vil kunne gi svar på hvilket antibiotikum som er riktig behandling, og må derfor tas før pasienten starter med antibiotika. Dersom man opplever at pasienten stadig får infeksjoner bør årsak utredes av spesialist. Osteoporose og brudd Osteoporose defineres som en systemisk skjelettsykdom kjennetegnet ved lav beintetthet (osteopeni) og billeddiagnostisk påvisbare brudd. Osteoporose er en symptomfri sykdom, og pasienten plages først etter at det har skjedd et brudd. Det er viktig å være oppmerksom på at personer med ryggmargsskade har dobbelt så stor risiko for å få osteoporose og brudd sammenlignet med normalbefolkningen. Det skyldes at mineralinnholdet i knoklene faller hurtig etter en ryggmargsskade. Beinvevstap i forbindelse med ryggmargsskade er en sekundær tilstand som rammer de knoklene som belastes minst sammenlignet med før skaden. Med belastning menes her både den belastning som skyldes tyngdekraften og den belastning som skyldes muskelkraft. Beintapet kan pågå i mange år, og det er særlig de lange rørknoklene i beina som svekkes. Personer med ryggmargsskade må bli informert om at en av konsekvensene av skaden deres er tap av benvev. Hva kan gjøres? Det er viktig at personer med ryggmargsskade er så fysisk aktive som mulig, og ståtrening kan virke forebyggende på osteoporose. Det er vist at sykling med computer-styrt elektrisk muskelstimulering øker beinmassen i de lange rørknoklene. Det er viktig å få i seg nok D-vitaminer, samt forebygge brudd, og unngå fall. Har en person med en ryggmargsskade for eksempel falt på knærne ut av rullestolen, bør en ha lavere terskel for å ta røntgen enn hos funksjonsfriske. Med bakgrunn i manglende kunnskap om ryggmargsskade kan helsepersonell enkelte ganger ha vanskelig for å tro at det er et brudd. 58
Kvinner – beinskjørhet – menopause Kvinner er generelt mer utsatt for osteoporose enn menn pga. hormonelle forandringer i overgangsalderen. Nye osteoporosemedisiner (av typen bisfosfonater og biskjoldbrukskjertel-hormoner) er tatt i bruk ved noen ryggmargsskadeenheter i verden, men det er ikke dokumentert signifikant effekt av osteoporosemedisiner. Ekstra inntak av D-vitaminer anbefales. Smerter Svært mange personer med ryggmargsskade har smerter. Etter en ryggmargsskade vil pasientene ofte oppleve smerter de første 2-3 ukene etter den akutte skaden. Disse smertene skyldes akutt skade i muskler og ligamenter i tillegg til selve ryggmargsskaden. Akutte smerter behandles vanligvis med smertestillende medikamenter som paracetamol (Paracet), ibuprofen (Ibux), Paralgin forte eller morfinpreparater. Slik behandling er ment å være tidsbegrenset, og vil som regel bli avsluttet i løpet av primærrehabiliteringsoppholdet. Over halvparten av personer med ryggmargsskade vil utvikle kroniske smerter. Dette kan skyldes muskelleddskade (nociceptive smerter) eller skade på sentralnervesystemet (nevropatiske smerter). Smerter må alltid utredes og kartlegges før man setter i gang tiltak og behandling. Ny utredning er nødvendig hvis smertene har forandret karakter eller lokalisasjon, fordi dette kan være tegn til nye komplikasjoner som kan behandles med relevante tiltak. Nociceptive smerter er som regel lokaliserte og oppleves som verk. Typisk eksempel på nociceptive smerter i kronisk fase er skuldersmerter. Smertene skyldes overbruk av muskler. Personer med ryggmargsskade i nakkenivå eller de som bruker manuell rullestol er mest utsatt for slike plager. Målrettet trening av skuldermuskulatur og tidsbegrenset behandling med antiinflammatoriske ikke-steroide smertestillende, som ibuprofen (Ibux) eller diclofenac (Voltaren), kan gi bedring. Nevropatiske smerter kan ha utstrålende karakter, og kan oppstå langt fra skadestedet. Istedenfor, eller i tillegg til, utstrålende smerter kan man oppleve kløe, brenning eller ”maurfølelse” ved nevropatisk smerte. Hudfølelsen kan være forandret i smertefulle områder av kroppen. Nevropatiske smerter som skyldes ryggmargsskaden oppstår nedenfor skadenivå. Ryggmargsskaden kan også medføre økt risiko for tilstander som gir nevropatiske smerter over skadestedet. Et eksempel på dette er økt belastning på håndledd hos de som bruker stokk, krykker eller manuell rullestol. Dette kan resultere i at nerver avklemmes i håndleddet (karpaltunnelsyndrom), og gir nevropatiske smerter i håndledd med utstråling til tommel, pekefinger og langfinger. Nevropatiske smerter i og nedenfor skadenivå - Slike smerter kan dempes med medikamenter, men total smertefrihet kan være vanskelig å oppnå. Det er viktig å vite hvordan smerter påvirker livskvaliteten for å vurdere de optimale tiltakene for å behandle nevropatiske smerter. Vanlige smertestillende medikamenter har lite eller ingen effekt på denne typen smerter. De vanligste medikamenter man bruker for å behandle nevropatiske smerter er amitriptylin (Sarotex), gabapentin (Neurontin) og pregabalin (Lyrica). Behandlingen er ofte langvarig eller permanent, og kan innebære kombinasjon av flere medikamenter. 59
Page 1 and 2:
ABC om ryggmargsskade for helsepers
Page 3 and 4:
Muskelstyrke.......................
Page 5 and 6:
Forord Mål og hensikt med heftet P
Page 7 and 8: REHABILIteRIngSPROSESSen Dagens til
Page 9 and 10: Behandlingslinje for ryggmargsskade
Page 11 and 12: yggmargen - anatoMI Ryggsøylen (co
Page 13 and 14: HVA SKJER NÅR RYggMARGEN BLIR SKAD
Page 15 and 16: 0 = absent 1 = altered 2 = normal N
Page 17 and 18: utfallsbilde etter en cervikal hype
Page 19 and 20: kroPPSlige foRAnDRInger og nødvend
Page 21 and 22: 21 reaksjon (blodprøve) kan også
Page 23 and 24: lengde-/tensjonsforholdet for diafr
Page 25 and 26: for de som ikke har tilfredsstillen
Page 27 and 28: Ernæring Sunn, næringsrik mat og
Page 29 and 30: B. Overvekt Etter at vekten har sta
Page 31 and 32: Fordøyelsessystemet De fleste pers
Page 33 and 34: at fiber skal kunne gjøre nytte i
Page 35 and 36: Huden Hva består huden av? Huden e
Page 37 and 38: Røyking er en risikofaktor fordi d
Page 39 and 40: Seksualitet/fertilitet Seksualitet
Page 41 and 42: Menn med ryggmargsskade De fleste m
Page 43 and 44: ingen hudfølelse nedenfor skadeste
Page 45 and 46: kan være smerte over skadenivå,
Page 47 and 48: Leiring av armene i liggende og sit
Page 49 and 50: Tenodesegrep Ved en tetraplegi på
Page 51 and 52: Trening Målet med behandling og tr
Page 53 and 54: SPESIelle UTFORDRIngeR VED RYggMARG
Page 55 and 56: • dersom blodtrykk ikke normalise
Page 57: Behandling 1. mobilisering vil redu
Page 61 and 62: er et problem kun i de enkelte musk
Page 63 and 64: Kategori III: Tap av hele hudlaget
Page 65 and 66: Steder på kroppen som er spesielt
Page 67 and 68: PSYKologISKE FORHOLD Skade på rygg
Page 69 and 70: variasjon, har nyere resiliensforsk
Page 71 and 72: duserer usikkerhet og gir mulighet
Page 73 and 74: FYSIoteRAPI, TRenING og FYSISK AKTI
Page 75 and 76: sitteflater med og uten hjelpemidle
Page 77 and 78: AKTIVItet OG DeltAGELSE Ergoterapi
Page 79 and 80: Tilrettelegging av bolig Tilrettele
Page 81 and 82: cusstøtte være varig. Det er da a
Page 83 and 84: Bil og bilkjøring Rehabiliteringst
Page 85 and 86: Økonomiske og praktiske hjelpeordn
Page 87 and 88: lant personer med varig og vesentli
Page 89 and 90: Omsorgslønn Dersom man har et stor
Page 91 and 92: Brukerstyrt personlig assistanse (B
Page 93 and 94: Barn som pårørende Lov om helsepe
Page 95 and 96: Urinveier • normal aldringsproses
Page 97 and 98: forekomst sees med økende alder. I
Page 99 and 100: 99
Page 101 and 102: ekke kliniske forsøk er blitt star
Page 103 and 104: Livslang oPPFølging Livslangt pers
Page 105 and 106: BRUKERORGANISASJoneR Hovedorganisas
Page 107 and 108: avslutning Takk til Landsforeningen
Page 109 and 110:
REFERANSER TIL LItteRATUR OG FORSKN
Page 111 and 112:
Fawkes-Kirby, T. M. et.al. (2008).
Page 113 and 114:
113 Lerdal, A. og Fagermoen M.S. (r
Page 115 and 116:
Tasiemski, T. et.al. (2005). The as
Page 117 and 118:
ORtoSER VED TETRAPlegI Hvileortose
Page 119 and 120:
Publisert av: Landsforeningen for R
show all

ABC om ryggmargsskade - helsepersonell

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?