ABC om ryggmargsskade - helsepersonell

More documents

Recommendations

Info

Irrigasjon Irrigasjon kan være et alternativ dersom man har avføringsinkontinens eller kronisk obstipasjon. Irrigasjon betyr at man ved hjelp av et slangesett setter inn kroppstemperert vann enten via rectum, via appendicostomi eller colostomi. Dette gjøres for å få tarmen til å tømme seg. Gjøres denne tømmeprosedyren regelmessig, vil det komme avføring fra stomien kun etter hvert skyll. Mellom skyllene kan man benytte en minipose/cap eller en stomipropp. Fordelen er nettopp at man får kontroll på tømningene og kan benytte mer diskré stomibandasjer. De som benytter irrigasjon opplever at de har mindre luft i tarmen, og dersom en stomipropp benyttes etter irrigasjonen slippes luften gjennom proppen lydløst. Disse fordelene kan bety mye for livskvalitet og trygghet ved livsutfoldelse. Ulempene med irrigasjon er at man må kunne disponere et toalett i en time. Så lang tid kan det ta å få satt inn vannet og få tarmen tømt. Skyllingen må også gjøres regelmessig, oftest annenhver dag og på omtrent samme tidspunkt hver gang. Dersom man skal starte opp med irrigasjon er det viktig at man får god opplæring og informasjon av stomisykepleier eller lege. For mer informasjon: www.norilco.no 34
Huden Hva består huden av? Huden er kroppens største organ og veier gjennomsnittlig 3 kg på et voksent menneske. Huden er bygd opp av tre lag: overhuden (epidermis), lærhuden (dermis) og underhuden (subcutis). I tillegg finnes kjertelstrukturer (talg og svette), blodkar, nervefibrer og spesialiserte føleorganer. Overhuden Overhuden består av et lag av døde, forhornede celler som kalles for hornlaget. Innerst er det et aktivt og levende lag av celler som kalles basalcellelaget. Hornlaget er kroppens barriere mot omverdenen og består av døde cellerester som er omdannet til et protein som kalles keratin. Keratinet skaller av så det må stadig en fornying til. Cellerestene tjener som en fysisk barriere mot lys, varme, mikroorganismer og de fleste kjemikalier. I basalcellelaget dannes det hele tiden nye celler. Cellene som dannes skyver de eldre mot overflaten. Det tar ca. 24 timer fra en celle dannes til den skaller av ytterst i hornlaget. Denne prosessen kalles forhorning, og har gitt hornlaget sitt navn. Overhuden kan bare fornye seg så lenge basalcellelaget er intakt. Melanin, som er det viktigste pigmentet i huden, blir produsert av celler kalt melanocytter i basalcellelaget. Lærhud Lærhuden ligger direkte under overhuden. Den består av bindevev, med hvite kollagene og gule elastiske fibre. Blod-og lymfekar er vevd inn i lærhuden, samt sanseceller, hårfollikler, talg-og svettekjertler. Bindevevet gir huden styrke og elastisitet. De kollagene fibre har stor strekkstyrke, men liten elastisitet. Sansecellene er direkte forbundet til nervesystemet. De registrerer kulde og varme, berøring og smerte, og sender beskjed fra huden til ryggmargen og videre til hjernen. Underhuden Underhuden består hovedsakelig av fett og bindevev, og er hudens under-ste og tykkeste lag. På grunn av det fettholdige laget fungerer underhuden som kroppens energireserve og beskytter også mot kulde. Mengden av fettvev avspeiler personens ernæringstilstand (overvekt, undervekt). Underhuden har to typer kjertler: talgkjertler og svettekjertler. Hudens funksjoner Huden er den mest synlige del av kroppen og har en rekke viktige funksjoner: Beskytter kroppen Huden verner kroppen mot påkjenninger utenifra, og hindrer fremmedlegemer, bakterier og andre skadelige organismer i å trenge inn i kroppen. Den har en naturlig barriere som virker negativt på bakterier. Barrieren bidrar også til at huden holder seg myk og smidig. Huden beskytter mot kulde, smerte, varme og væsketap. 35
Page 1 and 2: ABC om ryggmargsskade for helsepers
Page 3 and 4: Muskelstyrke.......................
Page 5 and 6: Forord Mål og hensikt med heftet P
Page 7 and 8: REHABILIteRIngSPROSESSen Dagens til
Page 9 and 10: Behandlingslinje for ryggmargsskade
Page 11 and 12: yggmargen - anatoMI Ryggsøylen (co
Page 13 and 14: HVA SKJER NÅR RYggMARGEN BLIR SKAD
Page 15 and 16: 0 = absent 1 = altered 2 = normal N
Page 17 and 18: utfallsbilde etter en cervikal hype
Page 19 and 20: kroPPSlige foRAnDRInger og nødvend
Page 21 and 22: 21 reaksjon (blodprøve) kan også
Page 23 and 24: lengde-/tensjonsforholdet for diafr
Page 25 and 26: for de som ikke har tilfredsstillen
Page 27 and 28: Ernæring Sunn, næringsrik mat og
Page 29 and 30: B. Overvekt Etter at vekten har sta
Page 31 and 32: Fordøyelsessystemet De fleste pers
Page 33: at fiber skal kunne gjøre nytte i
Page 37 and 38: Røyking er en risikofaktor fordi d
Page 39 and 40: Seksualitet/fertilitet Seksualitet
Page 41 and 42: Menn med ryggmargsskade De fleste m
Page 43 and 44: ingen hudfølelse nedenfor skadeste
Page 45 and 46: kan være smerte over skadenivå,
Page 47 and 48: Leiring av armene i liggende og sit
Page 49 and 50: Tenodesegrep Ved en tetraplegi på
Page 51 and 52: Trening Målet med behandling og tr
Page 53 and 54: SPESIelle UTFORDRIngeR VED RYggMARG
Page 55 and 56: • dersom blodtrykk ikke normalise
Page 57 and 58: Behandling 1. mobilisering vil redu
Page 59 and 60: Kvinner - beinskjørhet - menopause
Page 61 and 62: er et problem kun i de enkelte musk
Page 63 and 64: Kategori III: Tap av hele hudlaget
Page 65 and 66: Steder på kroppen som er spesielt
Page 67 and 68: PSYKologISKE FORHOLD Skade på rygg
Page 69 and 70: variasjon, har nyere resiliensforsk
Page 71 and 72: duserer usikkerhet og gir mulighet
Page 73 and 74: FYSIoteRAPI, TRenING og FYSISK AKTI
Page 75 and 76: sitteflater med og uten hjelpemidle
Page 77 and 78: AKTIVItet OG DeltAGELSE Ergoterapi
Page 79 and 80: Tilrettelegging av bolig Tilrettele
Page 81 and 82: cusstøtte være varig. Det er da a
Page 83 and 84: Bil og bilkjøring Rehabiliteringst
Page 85 and 86:
Økonomiske og praktiske hjelpeordn
Page 87 and 88:
lant personer med varig og vesentli
Page 89 and 90:
Omsorgslønn Dersom man har et stor
Page 91 and 92:
Brukerstyrt personlig assistanse (B
Page 93 and 94:
Barn som pårørende Lov om helsepe
Page 95 and 96:
Urinveier • normal aldringsproses
Page 97 and 98:
forekomst sees med økende alder. I
Page 99 and 100:
99
Page 101 and 102:
ekke kliniske forsøk er blitt star
Page 103 and 104:
Livslang oPPFølging Livslangt pers
Page 105 and 106:
BRUKERORGANISASJoneR Hovedorganisas
Page 107 and 108:
avslutning Takk til Landsforeningen
Page 109 and 110:
REFERANSER TIL LItteRATUR OG FORSKN
Page 111 and 112:
Fawkes-Kirby, T. M. et.al. (2008).
Page 113 and 114:
113 Lerdal, A. og Fagermoen M.S. (r
Page 115 and 116:
Tasiemski, T. et.al. (2005). The as
Page 117 and 118:
ORtoSER VED TETRAPlegI Hvileortose
Page 119 and 120:
Publisert av: Landsforeningen for R
show all

ABC om ryggmargsskade - helsepersonell

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?