ABC om ryggmargsskade - helsepersonell
LARS - Landsforeningen for Ryggmargsskadde sin ABC-serie som er både rettet mot brukere og helsepersonell.
LARS - Landsforeningen for Ryggmargsskadde sin ABC-serie som er både rettet mot brukere og helsepersonell.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Lungefunksjon<br />
Hva er annerledes etter en<br />
<strong>ryggmargsskade</strong>?<br />
Diafragma og intercostalmusklene er de<br />
viktigste musklene for normal inspirasjon.<br />
Normal ekspirasjon er hovedsakelig<br />
en passiv funksjon, og krever vanligvis<br />
ikke aktivt muskelarbeid i hvile.<br />
Magemuskler og intercostalmuskler er<br />
viktige for effektiv hoste. Lammelser<br />
i disse musklene vil redusere respirasjons-<br />
og/eller hostefunksjonen.<br />
Diafragma, s<strong>om</strong> viktigste inspirasjonsmuskel,<br />
står for ca. 60-70 % av inspirasjonskapasiteten<br />
hos friske og får sin<br />
nerveforsyning fra nivåene C3-C5. Det<br />
betyr at personer med <strong>ryggmargsskade</strong><br />
under dette nivået sjelden vil ha behov<br />
for varig respiratorstøtte, og de vil stort<br />
sett ikke oppleve lungefunksjonen s<strong>om</strong><br />
begrensende for fysisk aktivitet. Man<br />
skal huske på at diafragma ikke bare er<br />
en pustemuskel, men også en “kroppsbalansemuskel”,<br />
s<strong>om</strong> kan uttrettes.<br />
Intercostalmusklene får sin nerveforsyning<br />
fra nivåene Th1-Th11. Små<br />
muskler i hals- og nakkeregionen<br />
hjelper til ved dype åndedrett. Disse<br />
får sin nerveforsyning fra nivåene C1-<br />
C3 og hjernenerve 11, n. accessorius.<br />
Magemuskler får sin nerveforsyning<br />
fra nivåene Th6-L1. Generelt gjelder<br />
at jo høyere i ryggmargen skaden er,<br />
jo mer påvirket blir respirasjonen og<br />
hostekraften.<br />
Problemer s<strong>om</strong> kan oppstå<br />
• sekretstagnasjon<br />
• pneumoni<br />
• atelektase<br />
• respirasjonssvikt<br />
• lungeemboli<br />
• nevrogen underventilering<br />
Kartlegging av lungefunksjon hos<br />
pasient med <strong>ryggmargsskade</strong><br />
1. Undersøk pasienten<br />
(lunge, abd<strong>om</strong>en, hudfarge)<br />
2. Nevrologisk status<br />
3. Andre traumer<br />
(for eksempel pneumothorax)<br />
4. Kjent lungesykd<strong>om</strong><br />
5. Røykeanamnese<br />
6. Røntgen thorax<br />
7. Blodgass (hypercapni)<br />
8. Spir<strong>om</strong>etri<br />
9. PEF (Peak Expiratory Flow)<br />
10. Pulsoxymetri (søvnapnoe)<br />
11. Observer pasienten over tid.<br />
Nevrogen underventilering gir seg<br />
ofte utslag i for dårlig oksygenering<br />
pga. nedsatt respirasjon under søvn.<br />
Pasienten vil da være unormalt trøtt<br />
<strong>om</strong> dagen på tross av tilsynelatende<br />
tilstrekkelig søvn. Ofte vil de også<br />
kunne rapportere <strong>om</strong> hodepine og<br />
mareritt.<br />
Ved nedsatt lungefunksjon anbefales<br />
kontakt med en lungeavdeling for å<br />
vurdere videre behandling.<br />
Hvordan kan luftveisproblemer hos<br />
personer med <strong>ryggmargsskade</strong> forebygges?<br />
• hyppig stillings-/leieforandring,<br />
f.eks. snuing av sengeliggende<br />
pasienter. Bruk gjerne ståseng<br />
(k<strong>om</strong>binert med bruk av elastisk<br />
korsett for inspirasjonsstøtte ved<br />
paralyse i bukmuskulatur), men<br />
husk at diafragma kan være mer<br />
effektiv i liggende<br />
• bevisstgjøring av pustemønster<br />
• pusteøvelser, gjesping, sukking,<br />
løfte armene over hodet osv.<br />
• vurdere bruk av korsett for å øke<br />
abd<strong>om</strong>inaltrykket og dermed bedre<br />
22
Change language