ABC om ryggmargsskade - helsepersonell

Kroniske smerter kan medføre en betydelig
psykisk belastning der man kan
føle seg utslitt og nedtrykt, og hvor
bekymringer og negative tanker tar
mye plass. Forskning viser at negative
følelser og tanker øker smerteopplevelse
ved at smerteforsterkende stoffer
utskilles i hjernen og sentralnervesystemet.
For å motvirke slike tendenser
kan det være fordelaktig med psykologisk
oppfølging. Psykologen kan hjelpe
til med flere ting: trening på teknikker
som kan redusere smerte og negative
følelser og tanker, økt fokus på hva
som er god og funksjonell mestring av
smertene, samt individuell samtaleoppfølging
eller oppfølging i gruppe. Sist,
men ikke minst, er det viktig å si at
effekten av medikamentell og psykologisk
oppfølging kan motvirke smerte på
forskjellige måter. Det vil si at optimalisert
behandling av langvarige smerter
bør bestå av begge typer oppfølging.
Spastisitet
Spastisitet er et komplekst uttrykk
for skade på sentralnervesystemet og
skyldes at forbindelsen mellom hjerne
og muskulatur helt eller delvis er brutt.
Spastisitet oppleves som økt og ukontrollert
muskelspenning. Skaden i sentralnervesystemet
forårsaker i tillegg
lammelse, svekket bevegelseskontroll
og økt trettbarhet i muskulaturen. Ved
klinisk undersøkelse finner man økt
motstand ved passiv bevegelse og livlige
og/eller patologiske reflekser (for
eksempel Babinski refleks).
Lett til moderat spastisitet kan ha positive
effekter. Det gir bedret blodsirkulasjon
som beskytter mot hevelser i
beina og mot blodpropp. Spastisitet
kan også være nyttig i praktiske sammenhenger,
som for eksempel bedret
funksjon ved forflytning eller gange.
Alvorlig spastisitet kan være til hinder
i daglige praktiske situasjoner, og er
forbundet med smerter og søvnproblemer.
Det kan lett oppstå feilstillinger
i ledd som fører til at gange og forflytning
kan bli mer problematisk. Det kan
også utvikle seg sår på grunn av stadig
gnisning av spastiske deler av kroppen
mot underlag.
Hva kan gjøres?
Tiltak som fysisk trening, tøyninger av
spastisk muskulatur og ståtrening bør
gjøres regelmessig gjennom hele livet.
Dette motvirker økning av muskelspenninger.
I første rekke gjøres slike tiltak
rent forebyggende, men de kan også
bidra til å redusere plagsom spastisitet.
Fysioterapeuten kan hjelpe pasienten å
prøve ut ulike tiltak og utarbeide individuelt
treningsprogram, men det viktigste
er regelmessig egentrening for å
dempe spastisitet. Ofte er det nyttig å
starte dagen med tøyninger, fordi om
nettene opplever man økt spastisitet på
grunn av lite bevegelse.
Dersom disse tiltakene ikke er nok,
kan medikamenter prøves. Førstevalg
er gjerne Baklofen (Lioresal) tabletter.
Tablettene trappes opp etter en
bestemt plan til tilfredsstillende effekt
oppnås. Opptrapping er nødvendig for
å unngå utvikling av bivirkninger som
tretthet og pusteproblemer. Nedtrapping
gjøres på samme måte. Som regel
tolereres medikamentet godt, men
effekten på spastisitet kan være varierende
fra person til person og er ofte
beskjeden. Tizanidin (ikke registrert i
Norge) og benzodiazepiner kan prøves.
Sedasjon er den viktigste bivirkningen
av disse medikamentene.
Hvis problemene knyttet til spastisitet
er betydelige, og man lider av utbredt
spastisitet i bena, er det mulig å legge
inn en pumpe under huden som avgir
medisin i nærheten av ryggmargen
(baklofenpumpe). I tilfelle spastisitet
60