ABC om ryggmargsskade - helsepersonell
LARS - Landsforeningen for Ryggmargsskadde sin ABC-serie som er både rettet mot brukere og helsepersonell.
LARS - Landsforeningen for Ryggmargsskadde sin ABC-serie som er både rettet mot brukere og helsepersonell.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
kant av skaden. Studiene viser også<br />
betydningen av sosial støtte og <strong>om</strong>sorg<br />
s<strong>om</strong> modererende faktor. Sist,<br />
men ikke minst, antyder disse studiene<br />
at et mindretall av pasienter<br />
(lidelsesgruppen) er med på å trekke<br />
prosentandelen av psykiske lidelser<br />
i <strong>ryggmargsskade</strong>populasjonen over<br />
befolkningsgjenn<strong>om</strong>snittet ellers. Dette<br />
stemmer overens med forskning på<br />
resiliens og med kliniske erfaringer <strong>om</strong><br />
at mange klarer seg godt tross store<br />
skader og begrensninger, samtidig s<strong>om</strong><br />
det tydeliggjør hva s<strong>om</strong> kjennetegner<br />
de s<strong>om</strong> er mest sårbare og hva de har<br />
behov for.<br />
Traumeperspektivet og mestringsperspektivet<br />
Traume- og mestringsperspektivene er<br />
viktige å kjenne til. Perspektivene har<br />
til felles at de begge tar utgangspunkt<br />
i begrepet stress, og at de begge redegjør<br />
for hva s<strong>om</strong> er funksjonelt på<br />
veien videre.<br />
Stress i psykologisk forstand representerer<br />
en bestemt transaksjon mell<strong>om</strong><br />
person og <strong>om</strong>givelser, vurdert<br />
av personen s<strong>om</strong> en belastning s<strong>om</strong><br />
overskrider hans/hennes personlige<br />
ressurser og s<strong>om</strong> går på bekostning<br />
av personens velvære. Hjelpeløshet,<br />
håpløshet, frykt og angst er de vanligste<br />
følelsesmessige markørene når<br />
mennesker opplever stress. Den kroppslige<br />
konsekvensen av slike følelser er<br />
igangsettingen av en koordinert nervøs<br />
(sympatikusaktivering) og endokrin<br />
(hormonell) respons s<strong>om</strong> mobiliserer<br />
kroppen til rask og effektiv handling<br />
for å kunne bekjempe eller k<strong>om</strong>me seg<br />
unna trusselen. Normalt sett returnerer<br />
sinn og kropp til balanse og likevekt<br />
kort tid etter at en belastning er over,<br />
men ders<strong>om</strong> hendelsen oppfattes s<strong>om</strong><br />
spesielt alvorlig kan stressreaksjonen<br />
vedvare i lang tid. Typiske kjennetegn<br />
på vedvarende stress kan være økt<br />
tretthet og irritasjon, overføls<strong>om</strong>het for<br />
lys og lyder, økt forek<strong>om</strong>st av påtrengende<br />
tanker eller bilder (mest vanlig<br />
ved posttraumatisk stresslidelse), nedsatt<br />
nærhuk<strong>om</strong>melse og konsentrasjon,<br />
samt problemer med søvn.<br />
Her har vi en viktig jobb å gjøre s<strong>om</strong><br />
<strong>helsepersonell</strong>. I en slik akutt fase<br />
tenkte man før at en umiddelbar bearbeiding<br />
var viktig for vellykket tilpasning.<br />
Nyere forskning tyder på at dette<br />
i beste fall er feil og i verste fall at det<br />
kan virke mot sin hensikt. Så hva anbefales<br />
å gjøre? Man har k<strong>om</strong>met frem<br />
til fem grunnleggende elementer man<br />
bør tilstrebe i akutt eller tidlig fase:<br />
• fremme trygghetsfølelse<br />
• skape ro<br />
• fremme opplevelse av mestring<br />
• fremme tilhørighet<br />
• gi håp<br />
Hvis det er mulig skal man forsøke å<br />
formidle trygghet. I etterkant av en<br />
belastende hendelse kan man gjerne si<br />
og gjenta for pasienten at faren er over<br />
og at man er trygg, men man skal ikke<br />
gi falsk trygghet. Det er viktig å skape<br />
ro. Man kan eksempelvis gi informasjon<br />
<strong>om</strong> normale stressreaksjoner (normalisere<br />
og validere - ikke bagatellisere),<br />
samt trene på teknikker s<strong>om</strong> reduserer<br />
stress (pusteøvelser, progressiv avspenning).<br />
I flere tilfeller kan det også<br />
være viktig å begrense antall aktiviteter<br />
på timeplanen til pasienten. Ro<br />
minsker risikoen for utvikling av posttraumatisk<br />
stresslidelse. Gi pasientene<br />
mulighet til å påvirke sin egen timeplan<br />
og hverdag slik at man fremmer<br />
følelse av kontroll. Hjelp pasienten<br />
med å sette realistiske mål. Gi mye<br />
og god informasjon. Informasjon re-<br />
70