ABC om ryggmargsskade - helsepersonell

duserer usikkerhet og gir mulighet for
mer realistiske forventninger og gode
beslutninger. Familien, eller andre som
er viktig for pasienten, vil også oftest
trenge informasjon. Noen bør spørre
hvordan det går med dem og hvem
de har å støtte seg på, og vise til mulighet
for oppfølging. Forsøk å fremme
tilhørighet, enten ved å samle familien
eller ved å bringe pasienten i kontakt
med andre pasienter. Identifiser negativ
støtte (skyld, skam, ”ta deg sammen”).
Gi håp. Det å være utsatt for
ryggmargsskade kan ofte gi opphav til
følelse av håpløshet, basert på tanker
som at man ikke kan påvirke sin egen
situasjon og at all fremtid ser mørk ut.
Slike anskuelser må realitetstestes og
nyanseres slik at det er lettere å se at
fremtiden vil og kan se bedre ut.
Mestring versus psykologisk
forsvar
Etter en initial stressreaksjon venter
som regel nye utfordringer som kan
oppleves som belastende. Som helsepersonell
er det viktig å kjenne til noen
kjernebegreper og hva som vurderes
som funksjonell mestring sett i sammenheng
med den situasjonen man
står overfor. Mestring defineres som en
persons kontinuerlige kognitive og atferdsmessige
tiltak rettet mot det som
oppleves som stressende – enten det
handler om indre eller ytre krav som
oppleves som overskridende og belastende.
Psykologisk forsvar derimot, kan
defineres som mentale strategier som
har som funksjon å beskytte individet
mot angst ved å manipulere situasjonsoppfatningen
(bagatellisere, rasjonalisere,
undertrykke). Psykologisk forsvar
representerer ofte ubevisst og automatisk
atferd og regnes som oftest som
lite adaptivt, i hvert fall på lengre sikt,
fordi vellykket tilpasning krever bevisst
og løsningsorientert handling.
Mestringsbegrepet har tradisjonelt
blitt delt inn i såkalt ”problemfokusert
mestring” og ”emosjonsfokusert
mestring”. Alle tilpasningsreaksjoner i
møte med stress har til hensikt å fjerne
stresset og det følelsesmessige ubehag
det eventuelt medfører. Det som kjennetegner
problemfokusert mestring, er
at stresset og ubehaget fjernes gjennom
aktiv handling. Målet er å fjerne
stresset, og middelet er å løse problemet
ved å forandre på situasjonen
som skaper stresset. Denne kategorien
av tilpasningsatferd er lite omstridt, og
det er relativt bred konsensus om at
problemfokusert mestring er adaptivt
i møte med reelle ytre problemstillinger
som kan gjøres noe med. Essensen
i emosjonsfokusert mestring er
å fjerne stress og negativ affekt gjennom
emosjonell regulering. Gjennom
emosjonsfokusert mestring forsøker
man ikke å gjøre noe med situasjonen
eller ytre problemstillinger som skaper
stress, men snarere å regulere ens
egen oppfatning og opplevelse av den
(f.eks. å endre eller å nyansere ens
perspektiv og holdning). Emosjonsfokusert
mestring blir regnet som mindre
adaptiv i møte med problemstillinger
som krever handling. Samtidig er det
nyttig å kunne regulere ens egne følelser,
holdninger og perspektiver dersom
man står overfor en situasjon som man
ikke kan påvirke gjennom løsningsorientert
atferd.
Som helsearbeider er det dermed
viktig å fremme og støtte den form
for mestring som er adaptiv i forhold
til den situasjonen og utfordringen
pasienten står overfor.
”Ekte” versus ”tenkte” problemer
I psykologisk behandling skiller man
ofte mellom ”ekte” og ”tenkte” problemer.
De ekte problemene er proble-
71