ABC om ryggmargsskade - helsepersonell
LARS - Landsforeningen for Ryggmargsskadde sin ABC-serie som er både rettet mot brukere og helsepersonell.
LARS - Landsforeningen for Ryggmargsskadde sin ABC-serie som er både rettet mot brukere og helsepersonell.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
FYSIoteRAPI, TRenING<br />
og FYSISK AKTIVItet<br />
Mål og hovedfokus for rehabilitering<br />
etter nyoppstått <strong>ryggmargsskade</strong> er<br />
å oppnå best mulig funksjon og størst<br />
mulig grad av selvstendighet. Etter<br />
avsluttet primærrehabilitering i sykehus,<br />
vil de fleste trenge ytterligere<br />
hjelp til funksjonsbedring, innarbeiding<br />
av gode egentreningsvaner, samt tilegne<br />
seg kunnskap <strong>om</strong> forebygging av<br />
<strong>ryggmargsskade</strong>relaterte k<strong>om</strong>plikasjoner.<br />
Fysioterapeutens oppgave er<br />
primært å legge til rette for trening,<br />
bistå med nødvendig behandling etter<br />
behov, veilede i denne prosessen og<br />
evt. behandle <strong>om</strong> k<strong>om</strong>plikasjoner oppstår.<br />
De viktigste elementene i trening/behandling<br />
er å ivareta:<br />
• lungefunksjon<br />
• leddbevegelighet<br />
• muskelstyrke<br />
• utholdenhet<br />
• funksjons-/teknikktrening<br />
Lungefunksjon<br />
Ved skade i cervical- og thoracalcolumna<br />
reduseres lungefunksjonen. Jo<br />
høyere i ryggmargen skaden er, jo dårligere<br />
blir lungefunksjonen. F.eks. er vitalkapasiteten<br />
redusert til ca. 60 % av<br />
predikerte normalverdier og hostekraften<br />
sterkt nedsatt ved k<strong>om</strong>plett skade<br />
i nivå C6. Dette gir økt risiko for lungek<strong>om</strong>plikasjoner.<br />
Avhengig av skadenivå<br />
og lungefunksjon tilpasses enkle eller<br />
mer avanserte pustehjelpemidler<br />
(f.eks. PEP-fløyte, C-PAP, hostemaskin).<br />
I perioder med sekretstagnasjon,<br />
vil pasienter med betydelig redusert<br />
lungefunksjon ha behov for lungefysioterapi<br />
i form av leiring, respirasjonsøvelser<br />
og manuell hostestøtte<br />
og/eller bruk av hostemaskin.<br />
Leddbevegelighet<br />
God leddbevegelighet er viktig for å<br />
kunne gjenn<strong>om</strong>føre daglige aktiviteter<br />
s<strong>om</strong> forflytninger og påkledning. God<br />
bevegelighet gir også bedre forutsetninger<br />
for å oppnå en god sittestilling<br />
og kan også være med på å forebygge<br />
smerte. Leddbevegeligheten vedlikeholdes<br />
for en stor del ved aktive og<br />
passive bevegelser i daglige aktiviteter<br />
s<strong>om</strong> f.eks. selvstendig påkledning.<br />
Personer med tetraplegi s<strong>om</strong> har begrensede<br />
muligheter for å utføre varierte<br />
aktiviteter på egenhånd, trenger ofte<br />
hjelp til å opprettholde leddbevegeligheten<br />
gjenn<strong>om</strong> passive bevegelser.<br />
For alle rullestolbrukere anbefales i<br />
tillegg mageleie eller ståtrening (eventuelt<br />
med hjelpemiddel) minst 30<br />
minutter 3 ganger pr. uke for å opprettholde<br />
god hofte- og kneekstensjon.<br />
Stående stilling gir også god tøyning<br />
av ankler. Bruk av sko er viktig for å<br />
unngå kontrakturer (spissfotdannelse)<br />
i ankler, fotblad og tær. Sko gir i tillegg<br />
bedre understøttelse for føttene på<br />
rullestolens fotbrett, forebygger<br />
trykksår og støtskader. Rullestolbrukere<br />
kan utvikle forkortet brystmuskulatur<br />
og må derfor være påpasselig med<br />
trene antagonister i bryst/rygg og ta<br />
ut bevegelighet i skuldrene.<br />
73
Change language