ABC om ryggmargsskade - helsepersonell
LARS - Landsforeningen for Ryggmargsskadde sin ABC-serie som er både rettet mot brukere og helsepersonell.
LARS - Landsforeningen for Ryggmargsskadde sin ABC-serie som er både rettet mot brukere og helsepersonell.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
sitteflater med og uten hjelpemidler.<br />
Hvilke teknikker og hjelpemidler s<strong>om</strong><br />
benyttes, vil blant annet være avhengig<br />
av personens skadenivå. Det vil både<br />
være behov for å lære nye måter å<br />
forflytte seg på og på sikt optimalisere/<br />
forbedre disse teknikkene, for eksempel<br />
forflytning fra gulv til rullestol etter<br />
et fall.<br />
I gjenn<strong>om</strong>snitt utfører en rullestolbruker<br />
13 forflytninger daglig. Dette dreier<br />
seg blant annet <strong>om</strong> å flytte seg til og<br />
fra rullestol/seng/dusj/stol/bil/sofa. For<br />
å minske belastningen på skuldre og<br />
armer for bruker og eventuelt assistent,<br />
er det nyttig å bruke forflytningshjelpemidler<br />
s<strong>om</strong> forflytningsbrett,<br />
slide, spinnakerduk, hjulbeskytter,<br />
personløfter. Bruk av vektarmprinsippet<br />
i forflytningssituasjoner vil avlaste<br />
personens skuldre og armer. Dette<br />
gjelder forflytninger både med og uten<br />
hjelpemiddel.<br />
Gange<br />
Mange med ink<strong>om</strong>plette eller lave k<strong>om</strong>plette<br />
<strong>ryggmargsskade</strong>r (nedre del av<br />
korsryggen) kan gå eller forflytte seg<br />
via stående. S<strong>om</strong> følge av lammelser,<br />
sensibilitetsforandringer, innskrenket<br />
bevegelighet i ledd og spastisitet, vil<br />
gangmønsteret ofte være endret. En<br />
gående person med <strong>ryggmargsskade</strong><br />
kan derfor oppleve nedsatt balanse,<br />
gangtempo og gangdistanse.<br />
Krykker, rullator, spesialsko, fotsenger,<br />
skinner og funksjonelle ortoser kan<br />
bidra til et mer normalt gangmønster<br />
og en tryggere gange. Disse prøves ut<br />
og tilpasses ved ortopedisk verksted.<br />
For optimalisering av gangfunksjon kan<br />
en analyse av gangmønster, for eksempel<br />
ved hjelp av videoopptak, være til<br />
hjelp. For enkelte kan det også anbefales<br />
å benytte manuell eller elektrisk<br />
rullestol over lengre avstander.<br />
Rullestolteknikk<br />
God rullestolteknikk er en viktig faktor<br />
for grad av selvstendighet. Ferdighetsnivået<br />
vil være avhengig av skadenivået,<br />
men også andre faktorer s<strong>om</strong><br />
sittestilling, smerter, vekt, alder og<br />
tilleggsdiagnoser kan spille inn. God<br />
rullestolteknikk sparer krefter og forebygger<br />
belastningsskader i skulder og<br />
arm. En ung, ”frisk” person med lav<br />
paraplegi bør kunne forsere fortauskanter,<br />
balansere på stolens bakhjul,<br />
kjøre ned vanlige trapper, k<strong>om</strong>me seg<br />
opp fra gulv til rullestol, kjøre ned<br />
bratte bakker på bakhjul og forflytte<br />
seg inn/ut av bil samt ta buss. Rullestolferdighetene<br />
for personer med<br />
tetraplegi er mer individuelle i forhold<br />
til skadenivå og de fysiske<br />
<strong>om</strong>givelsene.<br />
Tips kan man finne på<br />
www.wheelchairskillsprogram.ca<br />
(i videogallery), og i boken: ”Drivkraft.<br />
Kørergon<strong>om</strong>i, rullstolsteknik og metodik”<br />
av Åke Norsten.<br />
75
Change language