ABC om ryggmargsskade - helsepersonell
LARS - Landsforeningen for Ryggmargsskadde sin ABC-serie som er både rettet mot brukere og helsepersonell.
LARS - Landsforeningen for Ryggmargsskadde sin ABC-serie som er både rettet mot brukere og helsepersonell.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
for de s<strong>om</strong> ikke har tilfredsstillende<br />
evne til normal vannlating etter en<br />
<strong>ryggmargsskade</strong>. IK etterligner normal<br />
vannlating ved at et kateter føres<br />
inn i blæren, tømmer ut all urinen, og<br />
trekkes ut igjen. Metoden gjentas ved<br />
behov med jevne mell<strong>om</strong>r<strong>om</strong> i løpet<br />
av døgnet, for eksempel hver 4. time.<br />
Dette må tilpasses slik at man ikke<br />
har mer enn 400 ml i blæren ved kateterisering.<br />
Det anbefales å utføre IK<br />
4-6 ganger pr. døgn. I sykehus utføres<br />
prosedyren sterilt (SIK), i hjemmet utføres<br />
ren prosedyre (RIK).<br />
Link til nasjonale retningslinjer ved bruk<br />
av IK:<br />
www.sykepleierforbundet.no/ikbViewer/<br />
Content/183030/Retningslinjerutforming<br />
Det kan i noen tilfeller være aktuelt<br />
med andre metoder for håndtere<br />
vannlatningen:<br />
KAD (katether a demeure)<br />
Permanent inneliggende kateteret s<strong>om</strong><br />
legges inn via urinrøret (stor risiko for<br />
urinveisinfeksjon og utvikling av<br />
uretrastrictur).<br />
Suprapubiskateter<br />
Permanent inneliggende kateteret s<strong>om</strong><br />
føres inn til blæren gjenn<strong>om</strong> et lite snitt<br />
i bukveggen. Dette gir mindre risiko for<br />
urinveisinfeksjon enn ved KAD, man<br />
unngår skade/ubehag i urinrøret og det<br />
er enklere i forbindelse med seksualitet.<br />
Bankeblære<br />
Tidligere ble denne metoden benyttet<br />
for å tømme urinblæren. Nyere forskning<br />
og erfaring viser at dette ikke er<br />
gunstig, og anbefales ikke.<br />
Medikamenter mot overaktiv blære<br />
Noen medikamenter kan dempe blærens<br />
aktivitet og redusere sympt<strong>om</strong>er<br />
s<strong>om</strong> hyppig vannlatingstrang og urinlekkasje.<br />
Medikamenter mot spastisk<br />
blære k<strong>om</strong>bineres ofte med IK.<br />
Annen behandling<br />
Ders<strong>om</strong> man ikke oppnår tilfredsstillende<br />
resultater med IK og medikamenter<br />
kan det bli aktuelt med kirurgisk behandling.<br />
Aktuelle inngrep kan være:<br />
Botulinum toksin (Botox) injiseres i<br />
blæremuskulaturen og lammer urinblæren<br />
slik at overaktivitet enten reduseres<br />
eller bortfaller helt. Behandlingen<br />
kan gjentas når effekten avtar.<br />
Botulinum toksin kan også benyttes for<br />
å redusere forhøyet aktivitet i ytre<br />
uretrale sfinkter.<br />
Sacral nervestimulering<br />
En liten stimulator implanteres øverst<br />
i seteregionen. Stimulatoren gir milde<br />
impulser for å stimulere de sacrale<br />
nerver og bidra til å gjenopprette normal<br />
nerveaktivitet til og fra blære og<br />
tarm. Dette fungerer kun hos ink<strong>om</strong>plette<br />
skader med intakte nervebaner.<br />
Kontinent st<strong>om</strong>i<br />
• Mitrofanoffs prosedyre: Det lages en<br />
kanal av blindtarm fra bukveggen<br />
inn til blæren. Blæren tømmes med<br />
kateter gjenn<strong>om</strong> denne. Mell<strong>om</strong> hver<br />
kateterisering har man et lite plaster<br />
på huden<br />
• Reservoir: En ny, innvendig blære<br />
konstrueres ved hjelp av tarm.<br />
Blæren tømmes med kateter gjenn<strong>om</strong><br />
en st<strong>om</strong>i på bukveggen. Mell<strong>om</strong><br />
hver kateterisering har man et lite<br />
plaster på huden<br />
25
Change language