Trygghet i det offentlige rom - KS

egne erfaringer har mer å si for menns utrygghet enn kvinners, men dette
funnet er ikke statistisk signifikant. Det ser imidlertid ut til at kvinner i
større grad enn menn påvirkes av oppslag i lokalpressen (og dette funnet er
statistisk signifikant, p < 0,01).
Kilder til utrygghet varierer også med alder. Det er den yngste aldersgruppen
som i minst grad lar seg påvirke av negative oppslag i lokalpressen.
Det kan komme av at de yngre i mindre grad leser lokalaviser enn
eldre og mer etablerte aldersgrupper. De yngre er formodentlig også mer
ute i det offentlige rom på kveldstid, og har i større grad den faktiske «virkeligheten»
som referansepunkt. Tallene viser i hvert fall at de yngre i
større grad oppgir egne erfaringer som kilde til utrygghet.
Utrygghet og livskvalitet
Spørsmålet om livskvalitet anser vi som meget sentralt i denne spørreundersøkelsen.
Det er jo til syvende og sist livskvaliteten som man ønsker å
vite noe om. Utrygghet som ikke påvirker livskvaliteten, er ikke noe stort
problem – og det er først når utryggheten påvirker livskvaliteten, at den
har alvorlige virkninger. Respondentene ble i denne sammenhengen stilt
følgende spørsmål:
I hvilken grad er livskvaliteten din påvirket av at du føler deg utrygg når
du ferdes ute i sentrum i din kommune/bydel? Spørsmålet ble naturligvis
stilt kun til de som svarte at de føler seg ganske utrygge eller meget utrygge
når de ferdes ute i sitt sentrumsområde (N = 410).
For våre respondenter som sier seg «utrygge» (dvs. ganske- eller meget
utrygge) viser figuren at rundt 30 prosent (22,2 + 7,5) mener at utryggheten
påvirker livskvaliteten deres – enten i ganske stor grad eller i meget stor
grad 13 . Ser vi derimot på hele utvalget på 3200 respondenter, blir det ikke
mer enn rundt fire prosent som føler at utrygghet påvirker livskvaliteten
deres i ganske stor eller meget stor grad. Figur 5 viser fordelingen av svarene
slik:
13 Gjennomsnittet i denne fordelingen er 2,72 (median og modus er 3).
103